Rumors

Det har dukket opp et par spørsmål her og der, jeg aner ikke hvor dere har fått dette fra....

Har jeg sett deg før?

Mange ganger har jeg opplevd at du roper noe etter meg og mine venner når vi går forbi deg (ja, noen ganger får vi med oss hva du sier) - og av og til snur vi på hodene våre og ser rart på deg, bare for å vise deg hvem som er ”sjefen”. Vi legger merke til at du stirrer, eller om du sier noe – det er bare det vi har lært oss å ignorere deg som tror du kan ha det moro på andres bekostning.

You say goodbye, I say hello...

Ikke bare kan vi kalle dette vemodig, for dette er rett og slett trist. Jeg våknet i morges og endelig gikk det opp for meg. Jeg har dratt min vei. Lørdag den 15. Juni dro jeg fra Oslo med mine siste eiendeler. Siste eiendeler? Etter ni år i Oslo tar vi farvel,  i august er det på tide å si farvel til resten av Norge også. Det er faktisk bare du som sier farvel. Jeg sier hei.

Når facebook gjør deg deprimert...

«Hva gjør du?»

«Jeg liker saker på facebook»

«Hva for saker?»

«Alt mulig... Så folk skal huske på at jeg finnes...!»

Rett skal være rett.

Mannssjåvinistiske menn flest kommer kanskje til å fryde over å lese dette, for nå tror de vel at de har vunnet sin triumf, men nei, det har de ikke.