Fra femte
rad under Norges Døveforbunds årlige landsråd på Ål 4.-7. oktober, med omlag 75
representanter fra hele Norge, føler jeg meg plutselig skyldig. En dårlig
samvittighet er gnagende på vei. En kar oppi førtiårene har entret talerpallen
med følgende utsagn: «Flere og flere døveforeninger har solgt eller skal selge
sine feriehjem og fritidshytter. Ingen unge virker å være interessert i å ta
vare på dem...».
