Jeg leser deg...

Noen bøker er lette å lese, mens andre er mer vanskelige å forstå. Det finnes morsomme og spennende bøker, men så finnes det også kjedelige og tunge bøker. Noen bøker har du lett for å like, mens med andre bøker kan det ta litt mer tid. Det er bøker du har blitt tvunget til å lese, men som du i ettertid er glad for å ha lest. Det finnes bøker som ikke faller i smak hos deg og så finnes det de bøkene du ikke kan noe annet enn å elske. Du har lest bøker du gjerne kan lese igjen og igjen og så finnes det bøker du skulle ønske du aldri hadde lest. 

Et menneske er som en bok.

Studenttilværelse, en av livets største gleder!

Hverdagen er kommet godt i gang og vi tenker at vi trenger så absolutt mer ferie. Vel, trøst deg med at påskeferien egentlig er rett rundt hjørnet. Etter påske er det vår. Og etter vår er det sommer. Deretter kommer høsten og 2010 er da straks over. Hæ? Vi som nettopp har kommet inn i 2010 og så skal den snart være over. Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen og igjen, klokka tikker - den tikker hele tiden, har du noen gang tenkt på det? Nei, du vil unngå å tenke slikt. Det er jo deprimerende.

Livet går i en ring, det er gjentakelser overalt. Du går til den kjedelige jobben hver eneste dag og henter slitsomme unger hver ettermiddag. Du drar på trøtte forelesninger og deltar i overfladiske lesegrupper. Du drar på harde treningsøkter hver onsdag og du drar hjem til masete foreldre hver søndag. Du drar ut på den festlige studentpuben hver fredag og drikker deg dritfull hver lørdag. Du drar på koselige hytteturer hver påske og du drar til Syden hver sommer. Dagene går i ring, det eneste som holder styr på dette er datoene og månedene. År etter år gjør du det samme. Selv om levealderen vår nå er blitt høyere og folk tør å utsette ting for å prioritere sine behov, for vi alle tenker jo at vi har god tid, vi har jo hele livet foran oss, men likevel greier vi å stresse oss med å prøve å få ting til, med å planlegge og tenke ut hele livet. Vi skal planlegge et liv som er trippelt så langt som vi selv har rukket å leve.
Som student, nei? Ikke student i år? Men i studentalder? Ja, og da innebærer det å planlegge flere år fremover. Du sitter der hjemme og vet ikke helt hvor du skal begynne. For det første så må du tenke ut hva som er så deg, for så å finne ut hva slags utdannelse du vil ta og hvor du skal søke, hvilke utdanningssted som passer deg best. Hvor du skal bo, hvem du skal bo med - for så deretter å gå rundt i månedsvis, uvitende og ustanselig nervøs mens du venter på brevet som gir deg klarsignal til å gjøre den siste innspurten... Nemlig, for plutselig en varm dag i slutten av juli får du endelig brevet du har ventet så ulidelig lenge på. Du kom inn? Du kom virkelig inn! Helt utrolig? Ja, men der og da er det ikke bare en ubeskrivelig glede, for det neste som følger med på lista er å skaffe deg en superflott leilighet og å få ting på plass, alt skal være på plass på bare to uker. Deretter skal du sette deg inn i en helt ny hverdag og begynne i et nytt miljø og gå gjennom utallige eksamener og bli enda mer nervøs for om du består eller ikke består... Består du blir du enda mer redd, for det betyr et skritt nærmere neste semester og semesteret etter det og alle semestrene etter det igjen - helt til du endelig er ferdig med studiene. PANG! Du er blitt voksen - det er ingen vei tilbake. Du sitter der etter studiene og tenker; Ååå - hvorfor tok du hele studentlivet for gitt? Jaja, jobb neste. Du søker deg til den perfekte jobben, du søker her og der - sjansene dine for å kapre drømmejobben er ikke høy. Du søker overalt, du prøver å søke på de stillingene du har papirene til, men det er ikke alltid det går, du vet ikke hva du får. Tilslutt tar du en jobb du egentlig ikke vil sitte med, men noe må du jo leve av du òg! I førti år skal du jobbe med en jobb du kanskje ikke vil trives med. Du sitter på ditt støvete kontor og tenker; Ååå, - hvorfor tok du alt for gitt. Hvorfor kunne du ikke ha gjort som Anne og studert i utlandet? Hvorfor kunne du ikke ha gjort som Per og studert det du egentlig ville studere? Hvorfor kunne du ikke bare ha nytt livet ditt og tatt ting som det kom da du var ung og dum? Hvorfor kunne du ikke ha ventet litt med å studere? Hvorfor måtte du gjøre det alle andre gjorde?...

Vel, jeg vet ikke, jeg har ikke svaret så jeg får bare fortsette med å glede meg, studentlivet er virkelig den beste tiden i livet. Hele studieprosessen gjør jo meg fantastisk stressa og bekymret, det er virkelig fint at jeg blir gråhåret og utmattet av å ikke tenke på noe annet og så er det jo fenomenalt å konstant planlegge livet mitt hele tiden. For en fryd, det er virkelig godt at jeg ennå bare er enogtyve! ;)

STØNN!

Den verste tabben du noen gang kan gjøre må vel være å si stønn, bokstavelig talt STØNN, i vitterlige sengeaktiviteter?

- Hvordan høres et stønn egentlig ut? Jeg har diskutert dette flere ganger. Vel, for å komme frem til det enkleste svaret på det; vi sier ikke gisp når vi gisper og vi sier ikke sukk når vi sukker. I hvert fall sier vi ikke kremt når vi kremter. Fatter du det? ;)

Month to Month - 2009

Som ifjor vil jeg i år komme med en oppsummering fra år 2009.


Januar;
- Mye frustrasjon, ingen motivasjon -

Månedens opptur: PAFF’s Hafjelltur 09
Månedens nedtur:
Månedens utfordring: Skal jeg, eller skal jeg ikke?
Månedens bok: Kompani Orheim av Tore Renberg
Månedens film: Yesman
Månedens tv-serie: Charmed


Februar;
- Something is in the air -

Månedens opptur: DM, Tønsberg
Månedens nedtur:
Månedens utfordring: Skal jeg, eller skal jeg ikke?
Månedens bok: Drageløperen av Khaled Hosseini
Månedens film: Den fantastiske historien om Benjamin Button
Månedens tv-serie: Charmed


Mars;
- It’s so easy to say, but anyway so hard to say -

Månedens opptur: Mamma og pappa kjøpte seg en hytteleilighet på fjellet ;)
Månedens nedtur: Hilste på veggen.
Månedens utfordring:
Månedens bok:
Månedens film: Girls just wanna have fun / Love Actually
Månedens tv-serie: Charmed


April;
- When you’re gone and I’m all alone -

Månedens opptur: Påskeferie - ”etter litt ferie vil du ha mer ferie”
Månedens nedtur:
Månedens utfordring: Søvnløse netter.
Månedens bok:
Månedens film: Slumdog Millionaire
Månedens tv-serie: Charmed


Mai;
- Ensom, tosom og trekant -

Månedens opptur: Køben, A-bar og pulepølse
Månedens nedtur:
Månedens utfordring: Å finne frem i København med en fraværende Julie på slep ;)
Månedens bok:
Månedens film: Fritt vilt 2
Månedens tv-serie: Paradise Hotell


Juni;
- Smilet vender tilbake -

Månedens opptur: Overraskelsesfesten og endelig ferie, ferie og atter ferie.
Månedens nedtur:
Månedens utfordring:
Månedens bok: Den glemte hagen av Kate Morton
Månedens film:
Månedens tv-serie: Paradise Hotell


Juli;
- Summer of 69 -

Månedens opptur: Brevet fra samordna opptak + Danmark 09
Månedens nedtur:
Månedens utfordring: Turen til bolten på Kjerag.
Månedens bok:
Månedens film: Istid 3
Månedens tv-serie: Paradise Hotell


August;
- It doesn’t matter what’s your age -

Månedens opptur: Litteraturstudent ved Universitetet i Oslo
Månedens nedtur:
Månedens utfordring: WFDYS-leiren på Ål
Månedens bok: Iliaden av Homer
Månedens film:
Månedens tv-serie: Paradise Hotell


September;
- Det var jo ikke sånn det skulle bli -

Månedens opptur: En ukes pause hjemme hos mor og far
Månedens nedtur: Får ikke lenger ting til
Månedens utfordring:
Månedens bok: Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg
Månedens film: Inglourious Basterds
Månedens tv-serie: LOST


Oktober;
- Jeg ligger og sover, puster lettet ut, alt er nå over -

Månedens opptur: Sover gjennom hele natta for første gang på lenge.
Månedens nedtur:
Månedens utfordring: Å slutte på UiO
Månedens bok: Sovende Floke av Tore Renberg
Månedens film: Orphan
Månedens tv-serie: LOST


November;
- Goodbye wall, Hello world -

Månedens opptur: Våknet opp etter to måneders dvale, for så å være her, der og overalt.
Månedens nedtur:
Månedens utfordring: Å bestemme seg for å si opp leiligheten og bli hjemløs i Oslo ;)
Månedens bok: Panserhjerte av Jo Nesbø
Månedens film: Walk the Line
Månedens tv-serie:


Desember;
- You are so precious to me -

Månedens opptur: Hafjell 09, helt fantastisk
Månedens nedtur: Jula er over på 1, 2, 3
Månedens utfordring: Så mye å gjøre, så lite tid
Månedens bok: Pixely Mapogo av Tore Renberg
Månedens film: Holiday
Månedens tv-serie:


Tilslutt vil jeg si takk for alle de fine kommentarene og tilbakemeldingene jeg har fått om mine blogginnlegg. Jeg ønsker dere alle blogglesere et godt nytt år!! :D

Hva var det jeg sa!

Ja, det var det vi sa, - det er virkelig noe med den gyldne hale!
Mitt forrige innlegg om den gyldne hale var basert på det jeg husket som barn, mens dette innlegget er basert på mitt synspunkt fra det jeg har sett i dag.

Jeg har endelig skjønt hvorfor alle dere i generasjonene før meg kommer med skulende blikk hver gang jeg nevner Vertshuset den Gyldne Hale.
Jeg har de siste dagene sett gjennom de første ni episodene av serien, de første fire så jeg med flere, mens de fem siste så jeg alene. Serien bringer fremdeles gode barndomsminner og jeg tror det er et av våre mest nostalgiske juleminner, men…

…Skuespillerne bruker et grusomt språk, hvis man i det hele tatt kan kalle det et språk(noe jeg ikke kan forsone meg med), og man kan tydelig se en skjev balanse mellom de døve og hørende skuespillerne. Hørende snakker og tolker for de døve rett foran dem og har alltid de beste replikkene (selvfølgelig, de er KJENDISER og har hovedrollene?). Joda, de lærte seg tegnene på kort tid(kun for å tilpasse seg rollene sine) og det er jo egentlig ekstremt positivt, selv om tegnene til de hørende skuespillerne fremdeles er ELENDIG! De minner meg om de mange lærerne jeg har hatt gjennom skolegangen, forskjellen her er at – lærere jobber med døve barn i 30-40 år og har et tegnspråk som så å si er identisk med Viktor og Julie i serien og disse to lærte tegnene på kort tid.
Når det gjelder de døve skuespillerne, – jeg blir nesten flau. Språket de bruker er ikke vårt språk og de blir behandlet som dumme ku, unnskyld mitt ordspråk, men det er fakta det. Men merk dere; de døve skuespillerne ble bedt om å bruke tegn til tale i serien og forholdt seg til rollene de fikk. Uten å mukke? Hvem vet hva som foregikk mens kameraene var slått av?
Hvis vi greier å se på helheten i serien, det inkluderer også den parallelle historien i tryllelampen der hvor de faktisk brukte TEGNSPRÅK, så er det egentlig en fenomenal serie. Spesielt til å være en serie laget på åttitallet, ja – dette var jo tross alt i nittenåttini. De hadde blinklamper og tekstelefon, de utnyttet det visuelle for fullt samtidig som de hadde norske rim og ordtak og norske julesanger. Noe fordi barn, for å sitere gyldne hale – de som hører og de som ikke hører, skulle kunne identifisere seg med serien.

Noe jeg og de andre fant ut at vi var samstemmige i;
- Dette synes jeg alltid var den kjedeligste delen (om juleevangeliet).
- Jeg ville alltid være med inn i spisesalen og se hvordan det er der inne (hver gang Marie eller Viktor skulle servere mat).
- Denne delen elsket jeg, jeg husker at jeg gledet meg hver gang hun sa; ”Se, kom, kom!” (hver gang Marie skulle tørke av støv på lampen) og hver gang hun sa ”dette er vår hemmelighet”, nikket jeg med hodet og følte meg så viktig fordi jeg hadde en hemmelighet.

Gjennom de første episodene la jeg også merke til at skuespillerne i serien har tights, strikkeklær, blant annet mariusgensere og strikkeluer. Fargerike bukser, silkejakker og conversesko. Noen som kjenner seg igjen? Vi bruker faktisk de klærne i dag. Men det var noe helt annet som jeg la mest merke til, i tryllelampen møter vi døve ungdommer som bruker stygge høreapparater. Aldri i livet om jeg hadde gått med slike, men når jeg tenker meg om, dagens barn har jo CI. Det er jo egentlig likedan, er det ikke? Apropos CI, all den CI-debatten, vi går faktisk gjennom noe som de i generasjonene før oss gikk gjennom på åttitallet. Den store Tegnspråk-debatten. Ringer det en bjelle? Kanskje det er derfor de i generasjonene før oss ikke greier å nyte denne serien like mye som vi?
Jeg skal holde munn nå og heller være glad for at de lot oss se på denne serien selv om de fleste av dem ikke likte den. Det skal de ha mange mange takk for. ;)

(Ps. Til de av dere som lurer så må jeg beklage med å si at den største gåten fremdeles ikke er løst).