En gang i niende klasse drømte jeg at jeg fikk en sekser i matte. Da jeg våknet tenkte jeg; - for en teit drøm. Innerst inne håpet jeg vel at den drømmen en dag skulle realiseres. I slutten av første året på videregående innså jeg at jeg aldri ville få den sekseren jeg drømte om. Nå som det har gått flere år siden min siste mattetime har jeg greid å knekke samtlige mattekoder, for plutselig en dag våknet jeg og forsto det tørre og kjedelige faget. Men selvfølgelig er det for sent, for det er lenge etter at jeg er ferdig med obligatorisk matematikk. På papiret står det fremdeles at jeg er midt på treet. Det er greit nok tenker jeg, for jeg har egentlig aldri brydd meg.
Så kommer den dagen jeg sitter med familien min på hytta, det er duket for familiehygge og vi spiller 10 000. Det er hoderegning så hjernen blør, i hvert fall for min del. Og jeg innser noe jeg hadde glemt - jeg er treig i hoderegning, men nå er jeg blitt treigere enn noen gang. Enten er jeg utrolig dårlig i det - eller så er "alle" andre på et høyt nivå.
Det er nå jeg har skjønt at matte akkurat er som kondisjon, man må bruke matte for å holde det gående - eller bli bedre, akkurat som på alle andre områder i livet. I ditt tilfelle er det kanskje norsk. Det er kanskje lenge siden din siste norsktime, men å si at du har glemt hvordan du skal skrive får meg nærmest til å grøsse. Ja, jeg har kanskje latt matten min støve altfor lenge, men du har forsømt norsken din altfor mye. Og hvilke av disse fagene har vi mest bruk for i hverdagslivet?
