Jeg hadde ingen 18. årsfest, heller ingen 20 årsfest. Noe som de fleste fremdeles erger seg over, også mine foreldre. Har faktisk ikke hatt en bursdagsfest siden jeg var 14, har aldri brydd meg om å kreve oppmerksomhet på dagen min. Jeg får jo gratulasjoner, det holder sier jeg bare ;) Er nok derfor mor og far allerede i mai oppfordret meg til å ha en fest i år, 27. juni var jo på en lørdag - jeg måtte arrangere noe sa de. Men hele tiden sa jeg bare; "Jada, vi får se!"...
Onsdag 17. juni: Jeg forteller André og Magnus at jeg mistenker mine foreldre for å planlegge noe til bursdagen min. De bare ler og sier at jeg tenker for mye og påpeker at om det virkelig er noe så vil det nok skje i Stavanger.
Fredag 19. juni: Marcus, Grete og Katrine fra Stavanger spør for ørtende gang om jeg skal ha bursdagsfest, jeg bare nikker med hodet og sier at det nok skal bli noe, når jeg innerst inne egentlig ikke bryr meg.
Mandag 22. juni: Jeg sitter i baksetet i mamma og pappas bil, vi kjører nedover fra Oslo til Stavanger. Mamma spør plutselig om jeg skal gjøre noe lørdag den 27. juni, jeg sier nei, men regner med at jeg må finne på noe, folk forventer jo det. Mamma nikker med hodet og smiler. Hun spør så om hvem som er hjemme i Stavanger i disse tider. Jeg ramser opp alle navn og hun smiler igjen. Mistankene mine blir sterkere og sterkere.
Tirsdag 23. juni: Det er St. Hans og som tradisjonen er så er vi på Vaulen badeplass. Jeg ser plutselig Håkon og Kjell Rune snakke i "skjul". De bruker setninger som "Hvordan skal vi gjøre det?" "Hun spurte oss, så..." Jeg går bort til dem og de stopper plutselig å snakke, jeg innser at mistankene mine kan være riktige. Jeg spør dem om hva de prater om, de sier at de prater om oppkjøringen som Håkon skal ha dagen etter. Jeg bare nikker med hodet, vel vitende om at jeg så det jeg så. Senere på kvelden maser Marcus og Grete igjen om at jeg må ha fest. Jeg blir forvirret og tør derfor å ikke være så sikker i min sak.
Onsdag 24. juni: Jeg får besøk av Astri, hun kommer innom etter å ha hentet vitnemålet sitt på skolen. Etter en stund med prat kommer vi inn på bursdagsfest-prat. Hun spør om jeg planlegger å ha noe på lørdag. Jeg tenker at kanskje Astri ikke vet noe, hun var jo ikke med på Vaulen dagen i forveien. Senere på kvelden kommer Katrine på besøk, også hun hinter til at jeg må ha noe på lørdag. Mistankene mine svinner hen og jeg tenker ikke mer på dette. Men denne dagen fikk jeg ingen meldinger med spørsmål om at jeg måtte ha fest fra verken Grete eller Marcus.
Torsdag 25. juni: Jeg er på byen og ser på åpningskampen i VM i sandvolleyball med Marcus og Grete. De nevner ikke et ord om lørdag, de maser ikke om at jeg må ha fest. De spør ikke om noe som helst som har noe med lørdag å gjøre - noe som ikke er vanlig. Grete og Marcus gir seg aldri, de pleier jo ikke å ta et nei for et nei. ;) Vi treffer Kjell Rune, heller ikke han spør om noe. Jeg synes det er en smule rart, men lar det hele være og nyter freden ;) Denne dagen får jeg melding fra Carlina om at hun tar nattoget istedenfor, - så hun er fremme tidlig på dagen på lørdag. Jeg tenker ikke noe særlig over det.
Fredag 26. juni: Jeg sitter i bilen på vei til Astri, hun har bursdagsfest - ingen av de andre i bilen nevner noe som helst om dagen etterpå, de spør ikke om planer og de ber meg ikke om å finne på noe. Jeg tenker ikke over det der og da.
Kl. 18.30; Jeg taster en melding og forteller om mine mistanker til en fra Østlandet, han bestemmer seg plutselig for ta bilen og kjøre over til Stavanger.
Kl 20.00; Hos Astri begynner festen. Marcus prater til Caroline og sier at de må spare halve spritflaska til imorra. Huh, tenker jeg og spør ham om hva som skjer imorra. Ansiktuttrykket hans avslører det meste, men han kommer med en kjapp bortforklaring om at Grete skal ha fest imorra og peker på Grete. Grete virker overrumplet, hun har ikke fått med seg samtalen og bruker en god stund på å si at det stemmer at hun skal ha fest. Jeg synes det er noe muffens, jeg har jo ikke hørt noe om hennes fest. Men bare nikker "godtroende" og bestemmer meg for å spille med. Mistankene mine er bekreftet. Det er noe som skal skje imorra.
Kl 23.40; Vi sitter i Astris stue, jeg begynner å nevne mine mistanker, men velger ord med omhu. Later som om jeg vet mye mindre enn det jeg gjør og sier bare at jeg mistenker mor og far for å planlegge noe, når jeg egentlig mistenker hele gjengen i Stavanger. Det blir stille rundt meg, folk bytter samtaleemne, de er ikke med på spekuleringen min.
Kl 24.10; Alle gratulerer meg med dagen med sleipe smil.
Kl 24.40; Østlandsgjesten ankommer festen, et par av gutta ber om å få prate litt privat med ham. Jeg legger hodet på skakke og lar dem få en privat stund. Tenker litt på det, men det blir fort glemt ettersom vi etter en stund drar hjem.
Lørdag 27. juni, Kl 07.15; Vi henter Carlina på togstasjonen, vi drar så hjem igjen og sover litt til. Deretter drar vi ut på stranda. På stranda ser jeg folk prate seg imellom; "Noen må hente Markus etterpå, hvem skal hente Eirik?" "Det blir sent, klokka er 15.15 nå" "Det går bra, jeg har sendt en melding!" "Vi må til Kvadrat for å kjøpe noe!". Her bestemmer jeg meg for å blande meg inn og spør om hva de skal kjøpe på Kvadrat. De rister på hodet og sier at det ikke er noe spesielt. Jeg nikker med hodet og later som om jeg tror på dem. Jeg spør så Kjell Rune om det skjer noe ikveld, om folk kan dra ut på byen og finne på noe. Han sier ja og nevner VM i volleyball og at vi kan se på det.
Kl 16.15; Klokka er blitt mange, jeg bestemmer meg for å dra hjem, gjestene mine er raske til å pakke sakene og følge meg hjem, mens resten av gjengen blir. Kanskje de blir for å diskutere videre, tenker jeg smilende for meg selv. Men likevel tør jeg ikke å være så sikker på det. Idet jeg skal gå sier samtlige helt automatisk; "Vi ses ikveld". Jeg ler inni meg og sier bare det samme tilbake. Noen begynner å få panikk, de tenker vel at de har dummet seg ut. Men jeg bare går videre til bilen med gjestene mine på slep. ;)
Kl 17.30; Vi er fremme hjemme hos meg og inne i huset er det skinnende rent, pappa og mamma har vasket huset. Jeg tenker ikke særlig over det. Det er jo en lørdag. Jeg åpner et kjøkkenskap for å legge inn kjeks fra strandturen, der ser jeg et hav av potetgull og tenker at folk virkelig er dårlig til å skjule ting. Jeg går ned for å dusje, gjestene blir igjen ute på terassen, de ser ut til å prate om noe litt viktig. Mine gjester og mine foreldre?
Kl 18.15; Vi sitter ute på terassen og nyter kveldssolen, mamma og pappa ber meg om å ta med gjestene ut på byen slik at de får oppleve sandvolleyball-stemningen. Og de sier at de kommer til å bestille pizza til rundt kl 20.00, så vi må være hjemme igjen innen den tid.
Kl 18.30; Vi går ut hoveddøren og står ved innkjørelsen, plutselig dukker Katrine opp - smilende og festkledd. "Ååå, så Jannicke vet det!!! Er du også her?" Utbryter hun og ser på en av gjestene mine. Jeg står der og blir forskrekket. Snur meg rundt til gjestene mine, den ene sier plutselig "Vi var på vei til byen, blir du med?" Katrine nikker med hodet og er med, vi tar bilen inn til sentrum. Og Katrine kommer med en bortforklaring om at hun var i nærheten for et arrangement på Vaulen, men at hun kjedet seg og tenkte å stikke innom. Faktisk en ganske bra forklaring, men innerst inne forstår jeg at det er noe som ikke stemmer. Jeg later som om jeg er med på leken og nikker forstående med hodet.
Kl 18.50; Katrine sier plutselig at hun har fått melding fra moren sin og at hun må tilbake til Vaulen, hun tar bussen tilbake.
Kl 19.30; Vi tre som er igjen går rundt i byen og får med oss litt av hvert, kjøper solbriller og vi skravler.
Kl 19.45; Jeg spør om vi kan dra hjem, for jeg merker at jeg er sulten som en ulv og pizzaen som mamma og pappa snakket om frister veldig. Så vi tar veien til bilen og kjører deretter hjemover igjen. Bilen stopper foran garasjeporten min, vi går ut av bilen og finner veien til hagen, jeg møter bikkja mi som er hoppende glad. Han løper rundt og rundt, litt for hyper synes jeg. Jeg ser at Carlina stirrer på terassen min, jeg snur hodet mitt og får øye på folk. Ser først et hode, deretter ser jeg mange, jeg ser Grete veive med hendene sine. Jeg smiler fra øre til øre, går opp trappen og møter alle sammen. Katrine sitter lurt blant folkemengden og skjønner ikke at hun faktisk spolerte nesten hele overraskelsen ;)
Takk for kvelden og mange takk for gavene. Ble utrolig glad for dette! :D
