«Hva gjør du?»
«Jeg liker saker på facebook»
«Hva for saker?»
«Alt mulig... Så folk skal huske på at jeg finnes...!»
Jeg har hatt Facebook-samtalen med kjæresten min flere ganger den siste tiden,
og nå har jeg endelig bestemt meg. Jeg skal ta en pause. Jeg vet ikke hvor
lenge pausen kommer til å vare, men lenge nok til at folk antakeligvis kommer
til å glemme meg… Glemme meg???
Jeg logger meg inn på Facebook og blir plutselig nedfor. Nedfor? Jeg forstår ikke helt hva som gjør meg lei meg, men jeg blir stresset og gråter av ingenting. Noe på facebook greier å utløse en følelse i meg som jeg fortrenger. Kan det være en slags utmattelse av å hele tiden kjenne at jeg må henge med?
Jeg logger meg inn på Facebook og blir plutselig nedfor. Nedfor? Jeg forstår ikke helt hva som gjør meg lei meg, men jeg blir stresset og gråter av ingenting. Noe på facebook greier å utløse en følelse i meg som jeg fortrenger. Kan det være en slags utmattelse av å hele tiden kjenne at jeg må henge med?
På
vennelisten min skuer det over 800 venner, hvor mange av dem er egentlig mine
venner? Jeg har 32 venneforespørsler liggende ventende på godkjennelse, men jeg
aner ikke om jeg skal godkjenne dem eller ei. Jeg får minst 10 notifications på
dager jeg ikke er aktive, minst 50 notifications på dager jeg er aktive. Jeg
oppdager interessante grupper jeg ikke har lagt merke til før, og jeg blir lei
meg når jeg ser venner som er aktive der. Hvorfor
har ikke de sagt noe om den gruppen til meg tidligere? Jeg får personlige meldinger av personer jeg er glad i, men jeg orker ikke
alltid å svare – for jeg er redd for å få en for rask respons tilbake, noe som
betyr at jeg igjen må svare fort. Når ble det normalt å være online 24/7?
«Jeg tenker å slutte med Facebook!»
«Hvorfor det?»
«For jeg blir oftere og oftere lei meg når jeg logger meg på»
«Blir du?… Det blir jeg også…»
Det er visst mange flere der ute som blir deprimert av facebook, det sies at depresjon er mer utbredt i fredelige tider enn det er under krigstider og sult, og det stemmer helt sikkert. Under krigstider er det samhold, under fredelige tider er det konkurranse. Facebook oser av konkurranse. Kanskje konkurrerer du ikke alltid med noen andre, men du konkurrerer i allefall med deg selv. Antall likes på ditt nyeste publikasjon skal være flere enn ditt forrige publikasjon, bildene skal være flottere og statusene skal bli enda bedre. Det du sier under diskusjoner skal nå frem til folk, du skal selge deg selv og samtidig holde deg på et nivå der du alltid er saklig – for det er slikt du blir lagt merke til.
Jeg mister kontrollen på tidsforbruket. Jeg er for tiden utmattet og tenker hele tiden at alt det ufornuftige jeg gjør er bortkastet tid - og blir enda mer lei meg for at jeg kaster bort verdifull tid på noe som facebook. Ja, facebook ER bortkastet tid. Er det bare meg, eller er det flere der ute som savner msn-en? Da kunne en være online døgnet rundt - uten å egentlig være online. På facebook går dette ikke. Er du online der, så ”ser storebror deg” – og du får dårlig samvittighet for at du ikke har ”likt” ens kommentar, svart på ens kommentar, glemt å skrive at du ikke kommer på trening, glemt å si fra at du ikke skal komme på en eller annen fest. ”Men hun var jo online på facebook, jeg så henne skrive noe her og der!”
Ja, og? Jeg kan også glemme å svare, likesom du kan glemme å svare mine kommentarer - som faktisk fører til at jeg føler meg ignorert, når det egentlig ikke er noe sånt. Eller når man diskuterer og noen stiller spørsmål, jeg stiller spørsmål tilbake, men ingen svarer. Enten er mine spørsmål for vanskelige, eller så liker folk ikke at jeg slår meg ned på diskusjoner (som allerede er offentlige). Og så er det den gnagende dårlige samvittigheten min som jeg sitter igjen med etter all den skade jeg kanskje har påført andre mennesker. For det har sikkert forekommet at andre har blitt lei seg av å se noe som jeg publiserer…
«Jeg tenker å slutte med Facebook!»
«Hvorfor det?»
«For jeg blir oftere og oftere lei meg når jeg logger meg på»
«Blir du?… Det blir jeg også…»
Det er visst mange flere der ute som blir deprimert av facebook, det sies at depresjon er mer utbredt i fredelige tider enn det er under krigstider og sult, og det stemmer helt sikkert. Under krigstider er det samhold, under fredelige tider er det konkurranse. Facebook oser av konkurranse. Kanskje konkurrerer du ikke alltid med noen andre, men du konkurrerer i allefall med deg selv. Antall likes på ditt nyeste publikasjon skal være flere enn ditt forrige publikasjon, bildene skal være flottere og statusene skal bli enda bedre. Det du sier under diskusjoner skal nå frem til folk, du skal selge deg selv og samtidig holde deg på et nivå der du alltid er saklig – for det er slikt du blir lagt merke til.
Jeg mister kontrollen på tidsforbruket. Jeg er for tiden utmattet og tenker hele tiden at alt det ufornuftige jeg gjør er bortkastet tid - og blir enda mer lei meg for at jeg kaster bort verdifull tid på noe som facebook. Ja, facebook ER bortkastet tid. Er det bare meg, eller er det flere der ute som savner msn-en? Da kunne en være online døgnet rundt - uten å egentlig være online. På facebook går dette ikke. Er du online der, så ”ser storebror deg” – og du får dårlig samvittighet for at du ikke har ”likt” ens kommentar, svart på ens kommentar, glemt å skrive at du ikke kommer på trening, glemt å si fra at du ikke skal komme på en eller annen fest. ”Men hun var jo online på facebook, jeg så henne skrive noe her og der!”
Ja, og? Jeg kan også glemme å svare, likesom du kan glemme å svare mine kommentarer - som faktisk fører til at jeg føler meg ignorert, når det egentlig ikke er noe sånt. Eller når man diskuterer og noen stiller spørsmål, jeg stiller spørsmål tilbake, men ingen svarer. Enten er mine spørsmål for vanskelige, eller så liker folk ikke at jeg slår meg ned på diskusjoner (som allerede er offentlige). Og så er det den gnagende dårlige samvittigheten min som jeg sitter igjen med etter all den skade jeg kanskje har påført andre mennesker. For det har sikkert forekommet at andre har blitt lei seg av å se noe som jeg publiserer…
Er det bra at jeg går rundt og tenker slikt? Nei.
Så for å
ta en slutt på dette tullet går jeg ut av facebook – for en periode. For å se
om jeg blir bedre. Jeg har hatt facebook-samtalen med kjæresten min flere
ganger den siste tiden, og nå har jeg endelig bestemt meg. Jeg skal ta en pause. Jeg vet ikke hvor lenge pausen kommer til å vare, men lenge nok til at
folk antakeligvis kommer til å glemme meg. Ja, det jeg frykter aller mest ved å
avslutte facebook-profilen min er at jeg blir glemt. At jeg ikke blir invitert
på arrangementer, at jeg ikke lenger henger med på siste nytt, og at jeg skal
gå glipp av bra blogginnlegg, videoer og artikler som folk deler, men noen må
jo være først ut til å hoppe i det. Jeppers, det er på tide å treffe hverandre fysisk igjen - og
ikke bare sitte hjemme og prate via dataskjermen…
Jeg stenger facebook-kontoen min etter den 15. Juni. Og jeg håper dog at dere logger dere inn på skype en gang iblant for å slå av en prat, og sender sms/epost til meg dersom det er arrangementer. Nå som jeg har klart 43 dager uten snus (med unntak av selskapssnus) – så skal jeg nok klare å slutte med facebook også ;)
Jeg stenger facebook-kontoen min etter den 15. Juni. Og jeg håper dog at dere logger dere inn på skype en gang iblant for å slå av en prat, og sender sms/epost til meg dersom det er arrangementer. Nå som jeg har klart 43 dager uten snus (med unntak av selskapssnus) – så skal jeg nok klare å slutte med facebook også ;)
5 kommentarer:
Tviler på at du blir glemt! :)
Har et vennepar, som er døve, og har aldri brukt fb. De er lykkelige, sysler med sitt, og dukker opp på fester, cafeturer osv, for folk vet at de ikke er på fb så de sender bevisst sms til dem! Inviterer masse folk på fb, og sender sms til bare dem...
Skulle ønske jeg og bare var tilgjengelig på sms, men da tror jeg at jeg blir glemt! :p ettersom jeg får "aldri" sms for tia...
Jeg tror veldig mange kommer til å kjenne igjen seg i dette. I hvert fall gjør jeg det. Hva gjør dette med oss - dette å stadig føle att vi "må" sjekke fb, for å ikke gå glipp av noe. Visst finnes det mange fordeler med fb, å kunne dele dine fantastiske blogg innlegg er en! Men jeg føler at ulempene er på vei å bli flere enn fordelene. Skal vi ta en fb-fri høst, du og jeg når vi er på andre siden av jorden? :)
Veldig bra skrevet, og du har flere gode poeng her. Facebook har tatt helt over, det er jo knyttet til alt mulig på nettet nå... Og jeg skal være ærlig og si at jeg IKKE liker denne utviklingen.
Håller med dig fullständigt! Började bli rädd för mig själv, när jag en kväll var hemma med en vän och kände att jag MÅSTE kolla facebook ifall det har hänt något. Såklart har inget speciellt hänt, precis som alla andra dagar. Men det är svårt att släppa den känslan. Jag stängde av mitt konto, det höll bara en dag. Så det är starkt av dig, jag hoppas jag får styrkan att göra samma sak.
Och en annan sak som jag och din Malin diskuterade om. Hon sa en sak som är bra med facebook, det är att man kan se vad de vänner som bor långt borta gör. Men sen började vi undra, vad skulle man göra om facebook inte fanns. Man kanske skulle höra av sig, ta sig tid att hälsa på varandra. Men det vet vi ju inte. Sånt är läskigt.
Ja det är ett ämne som ligger mig varmt om hjärta som du säkert märker. Hur teknologin tar över vår värld, kanske gör det mer skada än vad vi tror.
Lycka till med att vara utan facebook. Jag är stolt och hejar på dig! :)
Camilla: Jeg har hørt om det paret, de må virkelig være lykkelige! Jeg tror ikke du hadde blitt glemt heller. Folk bruker fb istedenfor sms, fordi fb er gratis og sms koster penger. Dersom det er penger det er snakk om her, så funker jo vanlig epost også - så epost kan være et alternativ istedenfor fb? :)
Malin: Ja, og det er skummelt at mange kjenner seg igjen i dette, dette kan ikke være noe bra? Ulempene er blitt for mange til at fordelene skal holde. Og den ene fordelen får folk klare seg uten, de kan heller følge min blogg direkte, eller hur? ;) Og jaa, la oss gå for en fb-fri høst, du og jeg! <3
Tomma: Skal vi lage en ny bølge, dropp-ut-av-fb-bølgen?
Mathilde:
Ja, där sa du något. Varför kollar en fb hela tiden - när en VET ingenting händer där?
Att sluta med FB verkar vara svårare än jag först tänkte, men det kanske blir lättare om en planlägger hur man ska sluta? Som jag gjorde med min snusgrej, og det har funkat så langt :)
Legg inn en kommentar