mandag 9. september 2013

Cars, cars, cars...

Da var det tid for min favortitthobby, å skrive om meg selv og å gjøre deg enda mer grønn av misunnelse ;)
Og tenk at dere leser dette helt frivillig??? Neida, vi setter pris på at dere bryr dere om oss og lurer på hvordan vi har det. :) Det er snart gått en måned og vi har hjemlengsel (det er bare noe vi sier for å få dere til å føle dere bedre). Som jeg lovte i forrige innlegg så skulle vi fortelle mer om Newporthelgen, vel, den var avslappende og herlig. Vi utforsket byen, var innom fire bokhandler og spiste på koselige restauranter. Et øl ved navn «Flying Jenny» måtte selvfølgelig smakes, Malin likte den, jeg har smakt bedre. Forrige mandag var det Labor Day (arbeidernes dag), ganske ironisk at det finnes en sånn dag i USA, universitet var stengt og det betydde en ekstra fridag for Malin. Vi var derfor i Newport frem til mandags formiddag. Det er ikke så mye mer å fortelle om fra den helgen, bildene får tale sin sak. Enjoy:


Stockholm finnes overalt


 
Døve barn bor her....

Denne uken har flydd avsted og bestått av å bli gjentatt overrasket over trafikkulturen de har her i denne delstaten. Folk her aner virkelig ikke hvordan det er å reise kollektivt! Mens dere (i Norge) prater hele tiden om å få bedre kollektivtransport, Stavangerboere klager på at veiene er så dårlig tilrettelagt for kollektivtrafikk og i Oslo er det faktisk ikke så lenge siden nattbussene begynte ta i mot vanlige månedskort, så er de små problemene dere har der ingenting i forhold til hva vi opplever her. Fra å komme fra en plass hvor de kjører tunnelbana døgnet rundt på helgene (Stockholm) til å bo på en plass der det ikke går buss på søndager. Nei, ikke i det hele tatt. Det er vel hva man kan kalle slitsomt? Jobbigt? Ja, slitsomt. Vi reiser kollektivt til og fra universitetet, bussene er greie nok, det er bare altfor få av dem. De kjører ulike ruter hver gang (nesten) og går bare 8-10 ganger om dagen (i Oslo går jo 31-bussen omtrent 10 ganger i timen). Det blir derfor ofte planlegging for vår del, vi bruker ventetiden på å gjøre skolearbeid på skolen før vi kan dra hjem, Malin reiser gratis med bussen med studentkortet hennes - og jeg betaler 10 dollar for ti turer. Det funker greit. Det funker greit så lenge vi planlegger, men så fort det dukker opp noe uanmeldt er vi totalt lost!!! Bussene er enten alltid sene eller tidlige. Når vi kommer til bussholdeplassen og bussen ikke er i tide, så aner vi ikke om bussen allerede har vært der - eller om den er sen. Er bussen tidlig så kjører den ruten sin likevel (den stanser ikke og venter til den er i rute for så å kjøre videre som vi så godt kjenner til). Og på ettermiddagene vet vi aldri hvilken buss det er ettersom de alltid er så sene på grunn av rushtrafikken, og det står ingen informasjon på bussen om hvilken vei den kjører. Det står bare: "Storrs-Willimantic", og vi må alltid se på veien for å sjekke hvilken rute den nå kjører - for så å finne ut hvor vi skal gå av. Og igjen må jeg understreke at det IKKE går noen buss her på søndager. Nå kommer vi til poenget mitt: Vi kom hjem fra Newport mandags formiddag med buss, bussen stanser på universitetet, fra universitetet og hjem til oss må vi ta lokalbuss. Labor Day er en fridag og lokalbussene følger søndagsruter. Dette visste vi på forhånd, men vi tenkte det at måtte være en måte å komme oss hjem på fra Storrs, i verste fall kunne vi ta en taxi. Der tok vi grundelig grovelig feil. Vi fikk bestilt taxi, og ble sagt at vi måtte vente i en time. Vi ventet... Vi ventet... Vi ventet... Og vi ventet... Det tok tre og halv timer innen taxien tilslutt dukket opp...! På tirsdag forsov vi oss. Vi våknet cirka klokken ni, morgenbussen går 08.40, men den første timen til Malin er ikke før 9.30. Malin gikk glipp av hele timen fordi neste buss ikke går før en time etter. Yay for Willimantics kollektivtransport! Der og da tenkte vi selvfølgelig: Hadde vi hatt bil skulle Malin fått med seg første time. Ukens tredje busshistorie er like kjip. På torsdager slutter Malin klokken 16.45, og bussen kommer 16.47. Som regel klarer Malin å hoppe på denne bussen, men på denne torsdagen kom bussen 16.40. Yay! Jeg sto der og lurte på om det var en tidlig buss - eller om det var en buss som var sen. Malin kom to minutter etterpå: «Bussen har kjørt...» sa jeg, og molefokne var vi begge to da vi sto der og måtte vente på neste buss. Du kan tro vi gruer oss til senere i høst, når kulda setter inn ;)
Og når det gjelder bilkulturen her så er jeg overrasket, dette hadde jeg ikke trodd om amerikanske bilister. Allerede den første uken her ble jeg nesten påkjørt da en lastebil kjørte på rødt idet jeg skulle krysse veien, de fleste kjører fort her ja (årets underdrivelse!).
Vi tenkte egentlig å leie bil til Newport, men endte opp med å ta buss. Dette fordi ingen nevnte for oss at man bør ha internasjonalt førerkort. Huh? En engelsk versjon av førerkortet med andre ord. Det står på nett at USA ikke er en av landende som krever dette, men dessverre så krever bilutleiefirmaet i Willimantic det - ettersom vi vil ha forsikringsavtale i tillegg. Hertz er internasjonalt og de godtar våre førerkort, nærmeste Hertz ligger i en by som heter Manchester og er cirka 40 minutter utenfor her vi bor. Hvordan vi skal dra dit og tilbake uten bil er dermed et mysterium. I mellomtiden får vi bare vente på at våre internasjonale førerkort skal komme (om vi noen gang får sendt avsted vår bestilling), men dere vet det ihvert fall nå: Skal dere leie bil i utlandet så sjekk om internasjonalt førerkort kreves og fiks det FØR dere drar ;)


Willimantic´s Villa Villerkulla ;)
Som hentet ut fra film....




Malin tok nesten med seg denne katten hjem.....















Rommet vårt sett fra vår walk in closet
Badet
















Ellers så er det ikke så mange nye bilder fra denne uken. Vi har bare handlet mat, spist god mat. Vært hjemme, vært på skolen, jobbet med skolearbeid. Sett på film, tatt det roligt og forhåpentligvis blitt kvitt lusene våre. Apropos lus, vi fant noen levende lus denne uken og måtte utføre prosjekt lice killing del 2 med en gang. Usj. Og så er det noen som lurer på hva jeg bedriver tiden min med her borte, for å svare alle sammen: jeg studerer via nett ;). Jeg har også vært så heldig som har fått lov å følge med til et av Malins fag (class som de sier her), nemlig ASL literature, der læreren er døv og amerikansk. Mer om dette kommer neste uke - og neste uke blir det også mer liv, for da skal vi nemlig reise bort igjen :)

By the way, takk for kommentarene. Jeg liker dere.

4 kommentarer:

Kristine D sa...

Jeg liker det når du legger ut bilder! Koselig å se dere igjen :D
Jeg skjønner godt at Malin nesten tok med katten hjem. Sååå nydelig som den var!! Dere får jo oppleve mye, og dere får mange minner sammen. I alle fall mange minner fra bussholdeplassene der borte :P

Anonym sa...

Hej Janni!
Äntligen hittar jag hit - och det var mig nöjsam läsning!
Buss på villovägar, det känns ganska symptomatiskt när man vet vilken dinosaurie det samhället är och hur det frar fram.. men mycket är fint där, inte sant? Hoppas att ni fortsätter att trivas.
Fortsätt gärna med din favorithobby.
Hälsar
JennyS (som till sin glädje förstår norska)

Katrine sa...

Seriøst, når jeg ser på bildene dine så tenker jeg, amerikansk. Det er bare så amerikansk. Som å kjenne seg igjen på film!!

Er så lei meg på deres vegne når det kommer til kollektivt. Vi er rett og slett bortskjemt og sånn er det bare.. Derfor er det skummelt at Høyre skal ha makta, for vi er vel enda mer bortskjemt og fattigere når de har styrt landet i 4 år :P

Vi får likevel håpe det beste!! Gleder meg til neste innlegg! ;)

Eva sa...

Hei! Hørtes ut som dere har det bra:D Leit det med internasjonal førerkort, jeg har et hjemme men har aldri hatt behov for det:S kanskje det er fordi jeg alltid bestiller leiebil gjennom rentalcars hvor ALLE forsikringene er INKL?. eller ulike regler i ulike stater. men fint dere får til en løsning snart :D