søndag 12. august 2012

ops, jeg skulle ikke ha sagt det...?

Dette innlegget er til folk som trenger å tenke seg om før de åpner munnen, og til de som spiller det fantastiske facebook-spillet...


Jeg logger meg inn på facebook og ser tallet 7 i rødt på notifications «Kari Nordmann og 6 andre personer liker et bilde som du er tagget i» Jeg trykker på det for å se hvilke bilde det er - og for å se hvem som liker det. Det er (mitt favoritt) bilde med omtrent 15 likere. Noe annet som får meg til tenke er at fem av disse likere befinner seg på vennelisten min, men bare to av dem er fra Norge. Jeg begynner å undre, de nærmeste vennene som pleier å like sånne bilder av meg (eller av andre) har ikke kommet på banen og trykket på like-tasten enda. Er det noe annet som står bak? Andre bilder av andre situasjoner som jeg er med i - har disse personene brydd seg med å ofre et sekund ved å trykke like-tasten. Hva er det med dette ene bildet som får folk til å kvie? Jeg har for lengst forstått facebook-spillet, det måtte bare gå fem år før jeg fikk en bekreftelse på denne teorien. Etter flere arrangementer den siste tiden får man normalt venneforespørsler fra folk her og der, det er bare det at noe er annerledes med disse som nå spør om være venner på facebook. Det er nesten bare jenter som spør. Tidligere var det også gutter, ikke at jeg henger så mye opp i det, men det som gjør det merkeligere er at - tidligere så pratet gutter med meg før hvert eneste arrangement. Nå er det helt stille fra den kanten. Jeg trodde vi var venner. Jeg trodde jeg hadde kompiser, men der tok naive meg kanskje feil? For vårt vennskap var vel bassert på noe mer, kanskje var det vennskap basert på baktanker? Eller skal jeg kalle det vennskap med hensikt? Jeg er ikke lenger tilgjengelig, og plutselig ikke verd å bruke mer tid på? Har jeg narret meg selv hele tiden ved å tro at folk var mine kompiser? Og nå som jeg får høre kommentarer som;


- «Ah, det var derfor jeg aldri klarte å slå kloa i henne...» Huh, unnskyld meg? Er det slik at det kun er mer spennende med folk som anses som jaktobjekter som er litt mer vanskelig å fange, enn enkelte andre?
- «Neida... Det er bare en fase, snart er hun tilbake...» Hvem er snart tilbake - og tilbake til hva? Jeg er her fremdeles, ser du det ikke nå - så vil du aldri legge merke til det i fremtiden heller. Du kan selv velge hvor du vil stå. 
- «Har du identitetsproblemer?» Problemer med hva? Kanskje det heller er de som går rundt og jakter på mennesker som om de var leketøy som selv har problemer? De mangler total medfølelse og er ute etter å slå kloa i flest mulig personer (med status, ja jeg våger å si det).
- «Offisielt lesbisk?» Offisielt hva da? En går ikke rundt og sier «offisielt hetero?» til en gutt som offisielt har innledet et forhold med en jente. En sier; «Så det er offisielt? Gratulerer!»
- «Når kom du ut av skapet?» Hvilke skap? Jeg har aldri sittet i et skap, jeg falt for en jente og har aldri lagt skjul på det når det ble noe mer. Du går ikke akkurat rundt og forteller hele verden hvem du er interessert i? Jeg gjorde alt akkurat det samme som jeg ville gjort hvis jeg falt for en gutt.

Jeg behøver ingen etikett, jeg har ikke behov for noen merkelapp. Jeg trenger ikke å være hetero, jeg trenger ikke å være lesbisk, ei heller bi. Jeg er bare forelsket, og det i en som tilhører mitt kjønn. Jeg er fremdeles Jannicke - og bare Jannicke.

8 kommentarer:

Claudia sa...

Du har alltid skrevet godt, så jeg fryder meg over hvert innlegg du kommer med..

For meg har du alltid vært Jannicke, uansett hva du har funnet på.. Funnet på er kanskje feil uttrykk her, men jeg tror du skjønner poenget her ;)

Kristine D sa...

Ja, Jannicke, du er her fremdeles! Du er deg, men med en ny side, som ikke nødvendigvis erstatter noe som helst av ditt gamle jeg.
Du og din er søte å se på! Klisje, men sant :D Heier på dere. Godt skrevet :)

Maiken Andrea sa...

Kjempebra skrevet! :)

André Røine sa...

Må bare sette igjen et spor fra meg som en gutt ;P
Bra innlegg, enig og uenig om alt og alt. Det må gjerne diskuteres ut over en te (kaffe er æsj) på en finfin kafé.

Caisanne sa...

Fint innlegg! For meg er du den samme, fantastiske Jannicke nå som for ett, ti og tjue år siden. De som er frekke i munnen må du bare drite i, for det er deres tap, ikke ditt! :-)

Anonym sa...

Perfekt skrevet! Du gjorde det som er godt i mine øyne :D. Jeg har en stor lønn til deg.

Petter sa...

Dette var sterkt. Jeg tror at alle gutter føler en pekefinger pekes mot seg selv etter denne.

Jeg måtte bare si "hey!" når du spurte retorisk om kanskje alle gutter har en baktanke. For å si det litt dumt: Gutter vet kanskje ikke hvordan de skal oppføre seg not deg.
Eller av en eller annen grunne. Det krever en forsker for å finne svar på denne. Jeg synes uansett at det er sunt og modig når du spørre på denne måten.

Du har gjort en opprør mot dette samfunnet med "komme seg ut av skapet", som om det finnes noen skap. Samfunnet, slikt jeg ser det, beveger seg mot en Pan-samfunnet der kjønnet ikke spiller noe roll, det eneste som betyr noe er hvem du liker, uansett kjønn. Du er en god eksempel på dette sunt form for samfunnet. Jeg er sikker på at flere skal komme til å føle samme som deg i den kommende tiden.

Hilsen fra en som synes at du alltid har vært Jannicke

Jannicke K. sa...

Det varmer godt å lese kommentarene deres, de fine ordene deres betyr mye for meg. Tusen takk! :)