Når mødre joiner Facebook...

...Har vi noen grunn til å frykte?

Nu tror vel alle at jeg er en anti-facebooker, men det er jeg ikke. Det er bare visse ting jeg gjerne blir lettere oppgitt over enn andre - og det gjelder nettoppp facebook. Det går ikke en dag uten at jeg er der inne, facebook er jo en fin ting hvis man ser bort fra alt det jeg skrev i mitt innlegg; Facebook - et nytt fjortisfenomen? For jeg mener fremdeles at enkelte opptrer mer fjortisk på facebook enn i det virkelige liv, men den saken har jeg sagt mitt om, for nu er det noe annet som har fått meg til å tenke.

Ja, hva skjer når mammaer og pappaer joiner facebook?
Det er et hav av mammaer og pappaer på facebook, det er greit det - så lenge de ikke bryr seg. Så langt har jeg fire mødre som venner, altså er de mine venners mødre - koselig å bli addet av dem. Min mor og far er ikke med i facebook og jeg tviler på at de noen gang blir det, men kanskje de nå likevel skulle bli det? Folk liker å snakke, det er ingen hemmelighet, noen liker å konfrontere, andre liker å spørre etter sladder, mens atter andre foretrekker å skravle åpent om alt og alle. Igjen sier jeg at det er koselig å bli addet av mine venners mødre og fedre, men ikke koselig at noen av dem skal konfrontere foreldrene mine om det jeg gjør, spørre mine foreldre om sladder og bilder på facebook eller snakke om det til andre voksne mennesker. Hva i all verden? Livet har mer å tilby på enn å snoke i andres privatliv. Facebook er åpent for alle - og for meg kan du gjerne titte rundt i profilen min, jeg har jo godkjent deg som venn så profilen min er åpent for deg, men det betyr ikke at det er åpent for folkesnakk. ;-)

Fremdeles sier jeg at på facebook blir vi alle bukt, vi både bruker og blir brukt.