...Eller for dere som trenger å ha dette inn med t-skje; «kjærligheten er blind.» Dette innlegget er skrevet etter en periode med observering av livets merkelige spill. Før dere leser dette innlegget bør dere først ha lest; slangen i paradiset, og igjen understreker jeg at kjønn ikke spiller noen rolle her.
Slangen som vi alle kjenner til kryper kanskje inn og ut av vår vennegjeng, er manipulerende og falsk, så vet vi likevel hvor vi har den. Vi som kjenner til slangens spill overser det og lar slangen holde på. Vennegjengen er blitt voksen og ferdig med å vaske skittentøy, vi alle har sett at slangens oppførsel tilslutt ble slangens tap. Slangen er kanskje illojal og setter drama høyere enn noe annet, så den største feilen du som er naiv kan gjøre er å kritisere slangens eneste og lumske venn, for da øyner slangen en flott mulighet til å skape enda mer splid. Slangen forteller videre til vennen sin om hva du har sagt, med en skadefryd over dramaet den nå utløser. Slangens venn er ingen andre enn den store stygge ulven. Ulven er slangens støttespiller og rygg, avhengig av hva slangen snapper opp får ulven med seg det meste og bruker det til sitt eget mørke spill. Den sleipe slangen forbindes kanskje med noe verre enn verst, men den sjalu ulven er verre enn slangen.
Den sjalu ulven lusker rundt og skuler på din lykkelige vennegjeng, ulven har aldri vært en direkte del av gjengen din, men gjennom slangen får ulven kontakt med deg og sjarmerer deg i senk. Ulven i skogen som sitter og planlegger hvordan den skal overfalle sitt neste offer, ved første øyekast er ulven tiltrekkende, mørk og mystisk med en skinnende utstråling. Ulven virker snill, varm, verdensvant og troverdig. Den sjarmerer deg med rosende kommentarer, ulven slentrer rundt selvsikkert med glimt i øyet og leter etter offer for deretter å knuse dem. Ulven velger deg, du er ulvens offer kun fordi ulven vil hevne seg på vennegjengen din som ekskluderte ulven for lenge siden. Ulven plukker deg ut av gjengen og lokker deg inn i den mørkeste delen av skogen, for deretter å forlate deg alene og forvirret der. Mens du strever for å finne veien ut av skogen igjen, kan ulven løpe fritt rundt og overta livet ditt. Ulven er likesom slangen, sykelig falsk, forskjellen mellom disse to skapningene er at ulven styrer deg direkte uten at du noensinne forstår det. Ulven har fått høre om hvordan du er som person og kjenner dine svakheter, det har ulven fått vite gjennom slangen - som også er din venn. Du som er naiv og allerede har falt for slangens spill forstår ikke helt hvor gode venner ulven og slangen egentlig er før det er for sent. Ulven snakker med deg og dine venner, og later som om den er alles venn, men egentlig vil ulven bare vise seg frem og virke populær i dine øyne for å oppnå poeng hos deg. Den selvsikre ulven som er full av omsorg overfor deg, det er den sammen ulven som er så farlig god til å manipulere og som vil gjøre alt for å eie deg. Ulven som later som om den bryr seg ved å spørre deg om hvordan dine venner har det, det er den samme ulven som egentlig er eiesyk - som vil vite hvem du omgås med til enhver tid. Ulven som holder deg i hånden, tar deg med hjem til skogen og viser deg frem til ulveflokken sin, det er den samme ulven som kun vil markere sitt revir. Den store stygge ulven liker å stå i bakgrunnen og ha oversikt over rommet dere befinner i, det er den samme ulven som gjør det for å styre deg direkte. Denne ulven dukker uanmeldt opp på fest og det er på denne festen du først legger merke til den. Ulven drar ikke hjem når festen nærmer seg slutten, den sørger for å være den siste som går, det er den samme ulven som later som om den er for full til å dra hjem, innerst inne er det ulvens geniale måte å bli natten over. Ulven snakker med deg mens du snakker med dine venner, det er den samme ulven som får dine venner til å la deg være i fred slik at ulven får ha deg for seg selv. Ulven er slu som vil gjøre alt for å trekke deg med ned, det er den samme ulven som hvisker deg i øret og som får deg til å bite på løgner, de samme løgnene slangen farer rundt med, noe som forsterker dens troverdighet. Den stygge ulven som ser på når du kritiserer noe av frustrasjon, det er den samme ulven som er fylt av baktanker og som henger med på din frustrasjon, men slu som den er, bruker ulven dine ord midt i frustrasjonens vrede. Ulven virker deretter uskyldig og uforstående når den blir konfrontert, det er den samme ulven som sier ordrett hva du selv allerede har sagt og fremstiller deg som skurken. Ulven ligger med alle som krysser dens vei, det er den samme ulven som blir fly forbannet hvis du flørter med en annen på fest. Den store stygge ulven som alltid kommenterer hvor vakker du er, det er den samme ulven som sier «herregud for en billig kjole din vennine har» for å få deg til å kjenne skam på din venninnes vegne. Ulven som på en eller annen måte alltid får deg til å falle for den, det er den samme ulven som får deg til å virke svak - ved å si til alle at du ikke er over den. Den store stygge ulven som er sykelig eiesyk og konstant tenker på hvordan den tjener best ut av en situasjon, det er den samme ulven som er så god til å snakke seg frem og som tilslutt vinner ditt hjerte.
Etter en stund er du fanget i ulvens verden, i skogen som er ulvens lomme. Ulven har deg i sin hule hånd og nyter det, du lever i ulvens fantastiske skog. Ulven er alt for deg, alt annet går deg hus forbi. Litt etter litt glemmer du hva du står for og hvem du er, dine nære og kjære blir forsømt. Du har vært altfor lenge i skogen, uten særlig kontakt med andre enn ulven selv. Ulven har vunnet deg, du er avhengig av ulven for å komme deg ut av skogen igjen, du kan ikke komme ut av skogen uten ulven ved din side. Du blir sakte, men sikkert, hjernevasket, ulven blir din klippe og du rådfører deg med ulven om alt du gjør. Du planlegger livet ditt rundt ulven for du er redd for å bli sittende igjen alene. Du må gi noe til ulven for at ulven skal vise deg veien ut av den mørke skogen. Og jo mer du gir noe til ulven, jo mer bruker ulven det tilbake mot deg. Ulven din er syntaks med ulven i rødhette, som stjeler informasjon fra deg til sin egen fordel og lar deg råtne hjelpeløs alene. Mens ulven sitter på sin trone og svikter deg med sine utilgivelige svik, likesom den store stygge ulven som får innpass i grisenes verden gjennom lilleulv, så sitter du fremdeles der og forguder ulven, akkurat som lilleulv gjør med sin store ulv...
1 kommentar:
Utrolig bra skrevet! Og jeg liker at det er flere slike innlegg, som begge avsluttes med syntakser. Og at du skriver i "du"-form eller hva det kalles. Man føler at man kjenner igjen sin ulv, rev og slange, selv om det kanskje ikke er de samme som dine eller andres :) Håper ikke dette var det siste av disse innleggene :D Ha med ulven i fåreklær? :p
Legg inn en kommentar