Fjern, jeg?

Neida, jeg har bare mye å tenke på for tiden... Kanskje litt for mye?

Januar gikk fort, altfor fort, for vips så var vi i februar. Og nå er februar snart over, jeg har jo ikke rukket å telle 1, 2... engang. Vel, det er ikke noe nytt at tiden går fort. Klokka tikker. Den tikker faktisk hele tiden, har du noen gang tenkt på det? Igjen er det på tide å tenke på hva jeg skal gjøre til høsten, søknad til samordna-opptak er i hvert fall nå sendt. En mindre ting å tenke på kanskje? Nei, jeg har fremdeles mye i hodet mitt...


Oslo? Stavanger? Nei, Oslo skal det bli. Vel, hvorfor ikke Stavanger?
Det er vanlig å flytte til en annen by når man begynner med studiene, men jeg vurderer å flytte hjem. Seriøs? Ja, jeg er seriøs. Fire år borte fra min hjemby, fire år borte fra mine barndomsvenner, fire år borte fra mitt barndomshjem og sist men ikke minst - fire år borte fra min kjære Prins. Kanskje jeg flyttet hjemmefra litt for tidlig? Eller kanskje det var meningen?

Det tok to måneder før jeg kunne si at jeg trivdes, halvt år før jeg følte meg hjemme og bare nesten et helt år før jeg kunne kalle Oslo for mitt hjem, men det tok likevel nærmere fire år før jeg fant ut av ting. Stavanger er hele mitt hjerte, og Oslo er kanskje nå mitt hjem. Ja, på fire korte år har jeg blitt utrolig glad i Oslo. Jeg har fått mange nye venner og gode relasjoner har bygget seg opp gjennom de siste fire årene. Nå som jeg mimrer gjennom de årene blir jeg bare vemodig. Det er noe dritt, men det er akkurat det jeg tenker på, hodet mitt er fylt av slike tanker. Det hjelper vel ikke å tenke slikt? Det gjør jo bare valget enda vanskeligere. Oslo? Eller Stavanger?

HiO, UiS, UiO - samme det, valget får samordna-søkeropptak ta. Det jeg skal gjøre til høsten får jeg vel ikke vite før til sommeren - akkurat som dere andre. Så folkens, ikke spør meg om hva jeg skal gjøre til høsten.... ;-)