Student uten tolk!

Jeg kunne ha skreket av fortvilelse. Jeg kunne ha kastet bøkene rett i veggen. Jeg kunne ha bannet til tolketjenesten. Og jeg kunne ha eksplodert av sinne og gitt opp. I forrige uke så jeg nesten rødt!
Men jeg skrek ikke, jeg kastet ikke noe og jeg bannet ikke. Jeg forholdt meg helt rolig. Er det noe jeg skal klare - så er det dette, for jeg skal ikke gi opp uten at jeg må. Gresset er alltid grønnere på den andre siden.

I mai fikk alle blivende førsteårsstudenter brev fra tolketjenesten med beskjed om at det kom til å bli vanskelig å ordne tolk til oss... Mens venner ble skremt var jeg altfor opptatt til å tenke over det, det var jo vår og snart sommer og jeg trodde faktisk det hele skulle løse seg etter hvert. Så stor tro hadde jeg på tolketjenesten, ja... I juli sendte jeg inn timeplanen min til tolketjenesten, jeg fikk takk i retursvar. Noen gikk stadig rundt og bekymret seg, andre var fortvilet. Jeg tenkte fremdeles ikke, jeg forsto faktisk ikke alvoret. Plutselig, tre dager før skolestart fikk jeg et brev fra tolketjenesten. AVSLAG! Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Dagene etter det prøvde jeg og mamma nærmest desperat alt mulig, vi kontaktet alle tolkekjente og kranglet med tolketjenesten til ingen nytte. Ingen ledige tolker. Er det virkelig mulig? Så kom første skoledag - og jeg møtte opp. Jeg gledet meg ikke, men merkelig nok grudde jeg meg ikke så veldig mye heller. For jeg visste vi var flere i denne situasjonen, vi var elleve døve studenter som var sammen om dette. Opprop og inndelingen av grupper gikk heldigvis bra, kun fordi de brukte powerpoint og navnet mitt ble vist frem der, hadde ikke navnene og listene blitt vist frem hadde jeg nok vært fortapt. Andre skoledag kom - og dagen forløp seg med viktig studieinformasjon. Jeg satt i gruppen min og følte meg utrolig dum, alt som ble sagt gikk meg hus forbi. Men jeg følte meg også sterk, nå kunne jeg si at jeg hadde prøvd. Jeg hadde møtt opp, vist interesse for faget og fortalt hele klassen at jeg er døv - og skal ta fatt på studiene uten tolk. Og det viktigste av alt faglærerne hadde sett meg i klassen. Etter andre skoledag dro jeg hjem og sendte mail til skolen med en gang for å be om et møte, for noen tiltak måtte til. Jeg ville ikke sitte i en gruppe resten av året og leke dum ku.

Grytidlig i dag dro jeg opp til skolen for et møte med avdelingslederen, det første han sa var; "Jeg så deg på tv i forrige uke. Dette var svære saker!". Jeg smilte og fortalte at jeg håpet på å få tolk utover skoleåret. Overraskende var han veldig positiv og sammen kom vi frem til en midlertidig løsning. Jeg er fritatt for å møte opp til forelesninger - og skal få alt på papir. Komunikasjonen og oppgaveinnleveringen skal foregå på mail. Joda, det blir mye mer lesing på meg, men dette skal likevel gå bra. Noen vil kanskje se på det som et tap, men jeg ser på det som en fordel, - for er det noe jeg liker så er det selvstudium. Det eneste jeg må bekymre meg for fremover er seminarene, her må jeg stille opp - selv uten tolk. Men den første seminarundervisningen er ikke før i begynnelsen av september og inntil da skal jeg gjøre alt i min makt for å få tolk, enten de er faglærte eller ufaglærte. Jeg driter i tolketjenestens regler, for nå skal jeg kjøre mitt eget løp. Ja, løpet er ennå ikke kjørt for en som med stolthet bærer tittelen; "student uten tolk!"

Du... Kan du ikke ta bort sandpapiret?

Noen gang følt at du har et åpent sår og du kjenner at noen strør det med salt og gnir det inn i såret med et tørt stykke sandpapir - om igjen og om igjen, helt til du tilslutt ikke orker mer?


Sommeren er nu straks over og som vanlig fra år til år er jeg både uthvilt og sliten på en gang. Ferien min har vært helt utrolig, kanskje ikke helt som jeg ventet meg da jeg i mars planla den, - men den kunne ikke ha blitt bedre. Helt fullpakket med planer har jeg fått til så mye at jeg nesten ikke kan huske hva jeg egentlig har gjort. Ferien min startet en gang tidlig i juni på Ål. En kanonstart på sommeren selv om været virkelig sugde, Deafhood-seminar i regi av NDFU, en fet helg med masse moro. Da jeg kom hjem til Stavanger søndagen etter seminaret følte jeg meg utrolig tom, jeg var trist, men jeg visste at om knapt en uke skulle jeg tilbake til Ål igjen, - til både jobb og moro. Nemlig, for uken etter var det full fart igjen; den årlige norske barne- og juniorleiren. En artig uke med artige ledere - vi var en fin gjeng. Men brått kom sommerens første nedtur, etter leiren ble jeg syk. I tre dager var jeg dyvåt av svette, hadde feber og var utrolig utmattet. Måtte derfor avlyse en weekendtur til Danmark og gå glipp av årets største fest, samt droppe kulturfestivalen i Sverige. Jeg satt skuffet hjemme i Norge og var trist. Jeg var ikke gråtende trist, men jeg var likevel trist!

Etter tre dager med feberfantasier var jeg på bedrings vei og våget så å se frem til en Oslo-tur og den kommende NUL. I Oslo tilbrakte jeg nesten en hel uke med kvalitetstid hos venner, samme uke fikk jeg nøkkel til den nye og fantastiske leiligheten som alle nå har blitt forelsket i. Like etter var det full fart til Sverige, en uke i NUL. En utrolig bra uke med fet program og strålende vær, årets NUL kunne ikke ha blitt bedre. Men da den siste NUL-morgenen sto for dør - og jeg så bussen med alle de andre deltakerne kjøre nedover fra Västanvik  følte jeg meg ordentlig tom. Istedenfor å tenke på at NUL var over - så jeg heller frem til de andre sommerplanene mine, men da jeg kom tilbake til Norge rammet forbannelsen meg igjen. Jeg droppet først en hyttetur på Sørlandet for å spare krefter til en Danmarktur, men forgjeves - på ny måtte jeg avlyse turen til Danmark på grunn av en dum mygginfeksjon. Med savnet etter NUL og den dumme mygginfeksjonen var jeg likevel fremdeles ikke gråtende trist, selv om jeg denne gangen virkelig var utrolig trist!

Med mye frem og tilbake greier ble det tilslutt en tur til Otta, fantastisk opplevelse med juvvandring og camping-stemning. Fikk også tilbrakt tid med folk jeg ikke så ofte ser, en flott helg. Så kom søndagen igjen og det var på tide å dra hjem. Ti timer satt jeg i en bil kjørende nedover Norge og var veldig sliten-fornøyd. Etter Otta var jeg full igang med pakking, Venezuela neste. Der ventet det enda en super uke til tross for at det var en leir for barn, men som leder hadde jeg det virkelig utrolig gøy med de andre lederne. Trettifem varmegrader, et hotell med tre forskjellige svømmebasseng og en privat strand, en bedre leirjobb tror jeg ikke man kan ha. Overstått leir og det var på tide med trettifire timers hjemreise, jeg var helt utslitt da jeg kom hjem. Med en forvridd døgnrytme og rare spisevaner føler jeg meg nå tommere enn noen gang. Det er mest sikkert fordi sommeren nå er over og jeg sitter igjen med blandete følelser. Det er ti lange måneder til neste sommer, hva skal jeg i all verden se frem til nå?
Og for første gang denne sommeren er jeg endelig gråtende trist...

Takk for en superduper sommer, folkens!

Slangen i Paradiset

Jeg forbinder juks med forræderi, utroskap med illojalitet.
Jeg forbinder taushetsplikt med svik, grasrot med uvitenhet.
Jeg forbinder løgn med nag og hevn med bitterhet.
Men jeg forbinder en slange med noe verre enn alt dette.

Folkens! Sett dere ned, pust ut og forbered dere på en ekstrem form for aha-opplevelse. Dere vil snart forstå at de såkalte bad boys-guttene fra videregående tiden ikke kan måle seg med sleipe slanger som spiller skitne spill. Det er et faktum at jenter kan være jævlige mot hverandre og jenter kan også være sin egen verste fiende. Visste du at en jente har mer vansker for å komme seg over en venninnes svik enn et svik fra en av det motsatte kjønn? Og ja, de fleste av venninnene dine har mer eller mindre baktanker i alt det de gjør. Før vi fortsetter så vil jeg understreke at det også finnes gutter som er like falske og at det jeg skriver nå ikke nødvendigvis handler om et bestemt kjønn.


Alle mennesker takler lojalitetsbrudd veldig dårlig, hvis du har venner som kommer inn døren når de andre går ut. Hvis du har venner som er der når de andre bare drar hjem etter at festen din er over. Og hvis du har venner som tør å snakke med deg når de andre har vendt deg ryggene sine, da har du sikkert skjønt at det er disse vennene du skal ta vare på. Men er du en av dem som tar vare på riktige venner? En vanlig vennegjeng består av en gruppe med ulike personligheter, dog er det en gjeng dannet på grunn av felles interesser. De fleste vennegjenger er forskjellige på hver sin måte, men enhver vennegjeng har noe til felles. Den kule og morsomme personen i gjengen. Ved første øyekast kan vedkommende være smart og beundringsverdig, etter en stund merker du at vedkommende også er veldig sleip. Etter enda en god stund er vedkommende for deg blitt både manipulerende og falsk. Vedkommende som alle har i vennegjengen er en sleip slange. Denne slangen liker å smyge rundt fra person til person, slangen er en kontrollfrik og styrer deg indirekte. Denne slangen kommer ikke inn døren og hjelper deg i vanskelige perioder, den bare dukker plutselig opp fra intet når du er på vei oppover igjen, for så å late som om den har vært der for deg hele tiden. Slangen drar ikke hjem etter at festen din er over, den forbereder nachspiel for så å late som at det er synd du ikke kan være med fordi du er festens vert, men innerst inne er slangen egentlig fylt av skadefryd. Slangen snakker med deg når de andre har vendt deg ryggene sine, det er den samme slangen som får folk til å vende deg ryggene sine. Det er en glatt og sleip slange som vil gjøre alt for å trekke deg ned, det er den samme slangen som hvisker deg i øret og som får deg til å bite på løgner. Den sleipe slangen kryper fra person til person og fryder tilfreds over dramaet det skaper, det er den samme slangen som etterpå klager over all dramaet til alle andre. Den sleipe slangen som ser på når du kritiserer noe av frustrasjon, det er den samme slangen som er fylt av munndiare og som ikke greier å holde ting for seg selv. Slangen forteller videre det du sier i fortrolighet, men som bruker sine egne ord. Den sleipe slangen som virker uskyldig og uforstående når den blir konfrontert, det er den samme slangen som får deg på sin side for så å ta igjen på de andre som torde å konfrontere slangen. Den sleipe slangen som ligger med eksen din kun for å såre deg, det er den samme slangen som blir fly forbannet hvis du rører dens eks. Den sleipe slangen som alltid kommenterer hvor fin du er, det er den samme slangen som sier «herregud for noen stygge sko du har» når du har gått ut av rommet. Slangen som på en eller annen måte alltid får deg til å betro deg til den, den samme slangen stjeler så dine ord og før du vet ordet av det – så har du i alles øyne blitt hermegåsen. Den sleipe slangen som er sykelig sjalu og tenker konstant på hevn, det er den samme slangen som er så god til å snakke seg ut av trøbbel og som slipper unna med alt.

Store og lykkelige vennegjenger har også en annen venn. Det er reven som du har kjent så lenge du kan huske, den smarte reven som virker så god og varm ved første øyekast. Det er den samme reven som lusker rundt og er på vakt, som kan gjennomskue deg og som gjør alt for å håne urettferdighet. Denne reven er dyktig til å forsvare seg selv eller andre. Reven kan manipulere og klekke ut planer til sin egen fordel, men er likevel utrolig lojal mot sine egne. Nemlig den berømte, slu og sterke reven som vi alle kjenner til. Reven smyger ikke rundt fra person til person, den foretrekker å gå rakrygget og snakke rett fra levra. Reven trenger ikke å styre deg indirekte, den får tilhengere helt naturlig. Reven snakker seg ikke ut av trøbbel, den innrømmer feil og hever seg over det. Reven kommer inn døren og hjelper deg i vanskelige perioder, det er den samme reven som lar deg være i fred når du har kommet deg opp på beina igjen. Reven drar ikke på nachspiel etter at festen din er over, den drar rett hjem sørpe full og takker for festen dagen derpå. Reven snakker ikke med deg når de andre har vendt deg ryggene sine, reven er den som får folk til å snakke med deg igjen. Reven trekker deg ikke ned i søla, det er reven som tar deg i mot når du faller. Reven hvisker ikke løgner inn i øret på deg, det er reven som sier rett ut at slangen er en løgner. Reven avskyr drama og går sin vei når dramaet oppstår, det er den samme reven som etterpå konfronterer og ydmyker slangens patetiske oppførsel foran alle andre. Reven forteller ikke videre hva du sier, men reven forsvarer deg når hemmelighetene dine har lekket ut. Reven tør å konfrontere den såkalte uskyldige slangen, men får så svi fordi slangen leker et offer. Reven ligger ikke med eksen din, men reven ligger gjerne med slangens eks for å gi samme mynt tilbake. Reven som sier rett ut at skoene dine ikke kler deg, det er den samme reven som hever øynebrynene når slangen baktaler skoene dine i det du går ut av rommet. Reven kjenner både deg og slangen ut og inn – til å skjønne at det er slangen som stjeler dine idèer og ord. Reven er brysk, direkte og hever seg over det meste, det er denne reven folk gjerne skylder på når noe går galt. Og når kaoset er skjedd - sitter slangen midt i folkemengden og leker uskyldig.

Reven er slangens fiende fordi slangen aldri greier å få overtaket over den, reven irriterer slangen ved å heve seg over slangens spill. Og når slangen ikke fordrar reven, gjør ikke du det heller. Siden reven er den som sier ting rett ut på en brysk måte, ser slangen på dette som en mulighet til å plante løgner. For når reven for eksempel sier at skoene dine ikke kler deg, kan slangen si at det er så typisk reven å rakke ned på andre. Og når reven tidligere har sagt direkte i fra om noe så er reven ferdig med saken, men slangen glemmer ikke det, den har øynet muligheten til å strø salt i såret og gjentar det reven sier igjen og igjen. Likevel liker du ikke reven fordi reven er altfor direkte, men du ser egentlig ikke hvor lojal reven er. Du er den naive som har falt for slangens skitne spill og det er noe som gjør deg blind for slangens dårlige egenskaper. Du tror slangen er lojal mot deg, men har du noen gang spurt deg selv hvorfor slangen skulle være lojal mot deg når den ikke er det mot noen andre? Når vennegjengen din tilslutt får nok av slangen og kaster den endelig ut av gjengen, så sitter du der og synes synd på slangen. Du er noe slangen ikke er, nettopp, du er naiv. Du er så naiv at det hele går utover deg selv. Du gjør feilen ved å ta slangen inn igjen med åpne armer for så å bli ignorert av slangen og slangen kan herje fritt i vennegjengen nok en gang. Du skjønner aldri hvor manipulerende slangen er, det skjønner egentlig nesten ingen. For hver gang slangen feiler og blir kastet ut, jo sleipere blir slangen og finner nye offer for å komme inn i gjengens varme lun igjen. I mindre samfunn kan man egentlig ikke komme seg vekk fra den sleipe slangen, fordi våre slanger kan ikke krype ut og inn i et annet miljø for å starte på nytt der. Våre slanger er klar over det og utnytter derfor sånne som deg for å bli værende i gjengen.


Ja, jeg har også skjønt at livet er et stort spill, men jeg er likevel en av dem som foretrekker å spille på ærlig vis. Jeg har også gjort mine feil, men jeg er fremdeles banna bein lojal og selv om reven kan være altfor direkte og leker ofte helt så er reven også lojal, og er det noe jeg går etter så er det lojale mennesker. Du derimot, naivheten din ødelegger for deg, du er slangens slave og er en som går etter status og popularitet. Du er egoistisk og bryr deg lite om hva som skjer, du kan ikke gjennomskue et spill og tror at slangen er populær. Du lar slangen sno deg rundt lillefingeren din helt til du en dag finner ut at slangen er en sviker. Men da er det kanskje for sent for deg, for den dagen du forstår slangens spill er den dagen du blir til en slange du også. Slangen din er syntaks med slangen som fikk Eva til å spise av eplet - og med skadefryd så på at Eva ga eplet videre til Adam. Eva blir syndebukken og Adam tar skylden. De blir begge kastet ut fra paradiset. Slangen sitter igjen tilfreds og smiler sleipt for seg selv.

Yatzy gjør meg deprimert!

En gang i niende klasse drømte jeg at jeg fikk en sekser i matte. Da jeg våknet tenkte jeg; - for en teit drøm. Innerst inne håpet jeg vel at den drømmen en dag skulle realiseres. I slutten av første året på videregående innså jeg at jeg aldri ville få den sekseren jeg drømte om. Nå som det har gått flere år siden min siste mattetime har jeg greid å knekke samtlige mattekoder, for plutselig en dag våknet jeg og forsto det tørre og kjedelige faget. Men selvfølgelig er det for sent, for det er lenge etter at jeg er ferdig med obligatorisk matematikk. På papiret står det fremdeles at jeg er midt på treet. Det er greit nok tenker jeg, for jeg har egentlig aldri brydd meg.

Så kommer den dagen jeg sitter med familien min på hytta, det er duket for familiehygge og vi spiller 10 000. Det er hoderegning så hjernen blør, i hvert fall for min del. Og jeg innser noe jeg hadde glemt - jeg er treig i hoderegning, men nå er jeg blitt treigere enn noen gang. Enten er jeg utrolig dårlig i det - eller så er "alle" andre på et høyt nivå.

Det er nå jeg har skjønt at matte akkurat er som kondisjon, man må bruke matte for å holde det gående - eller bli bedre, akkurat som på alle andre områder i livet. I ditt tilfelle er det kanskje norsk. Det er kanskje lenge siden din siste norsktime, men å si at du har glemt hvordan du skal skrive får meg nærmest til å grøsse. Ja, jeg har kanskje latt matten min støve altfor lenge, men du har forsømt norsken din altfor mye. Og hvilke av disse fagene har vi mest bruk for i hverdagslivet?

Something is in the air...

Det er stunder der vi føler for å hoppe rundt på asfalt, linoleum, plakett og vinyl. Vi tenker at stua er vår scene og livet er et spill.

Hjemmefest etter hjemmefest. Bar etter bar. Hjerneceller dør, men det gjør ingenting. Alt dreier seg om å helle i seg mest mulig i høy fart så ting kan gå i ring, sene kvelder blir snart til natt og det er nå det gjelder. Fra himmel til helvete på et blunk. Fylletårer og fyllelatter. Og smarte setninger som; «Fylla har skylda.» «Du er søt, du er stygg.» «Jeg ble ikke født igår, jeg ble født i dag.» «Jeg er ikke billig, - du er gratis.» Klassikeren; «Jeg falt ikke!» Og sist men ikke minst, Syver, - denne er dedikert til deg; «Jeg er ikke full, jeg er beautiful.».

Stunder der vi alle danser i regnet og hopper rundt på asfalt, linoleum, plakett og vinyl. Når vi leker med livet, - med snus i overleppa, røykpakke i baklomma og sprit i hånda. Der hvor vi har hovedrollene, verden er vår scene og livet er et vakkert spill...

...Åå, jeg skimter vår i lufta!