DU. EN FEIL.



Snart gjelder dette vel norske barn?





















Det har nå kommet frem mange historier og tanker om døveskolene og det å være døv. Her kommer det en tekst som jeg har fått lov til å publisere;


DU. EN FEIL.
Skrevet av Berit Emilie Nordbø

Av og til får jeg lyst til å legge CI’en min på bakken og tråkke over den.

Ikke tråkke over. Trampe på. Hoppe på. Knuse. Sparke vekk. Pulverisere.

Uten CI er jeg en feil. Med CI er jeg noe man har forsøkt å reparere.
Jeg er lei. Jeg vil bare være Berit Emilie.
Jeg er Berit Emilie. Jeg er et menneske.

Et menneske har 12 organer.
Hjerne. Hjerte. Hud. Kjønnsorgan. Lever. Lunge. Mage. Nese. Nyre. Tunge. Øye. Og øre.

Det meste trenger man for å leve. Uten øyet blir verden svart, men man kan fortsatt høre, smake og føle. Uten øret blir verden ganske stille, men man kan fortsatt se, smake og føle.

Jeg kan kjøre. Jeg kan forstå og gjøre meg forstått. Jeg kan arbeide. Jeg kan engasjere meg i frivillige og politiske organisasjoner. Jeg kan danse. Jeg kan le. Jeg kan plukke blomster. Jeg kan møte “sånne som meg” fra alle verdensdeler og kommunisere med hendene uten et felles språk som f.eks engelsk. Jeg kan ta av et fly hvis jeg får lov. Jeg kan ta vare på meg selv. Jeg kan ta vare på andre. Størst av alt; jeg kan leve.

Jeg føler meg hel. En av mine 12 organer mistet deler av sin funksjon. En dør ble delvis lukket. Kroppen omorganiserer seg. Nye dører åpner seg. Fantastisk. Jeg føler meg hel.

Overformynderiet til meg: Du. En feil.
Overformynderiet til andre “sånne som meg”. Du. Feil. Du. Feil. Du. Feil. Du. Du. Du. Feil. Feil. Feil.

Feil kan man ikke ha. Alt må være riktig. Alt må være i orden. Perfekt. Alt som er forskjellig fra meg er feil. Alt som er annerledes som jeg ikke forstår. Er feil. Hørselshemming. Døv. Tegnspåk. Deafhood. Jeg forstår ikke hva dette er. Stakkars dem. Det må være forferdelig for dem. Kan ikke høre. Katastrofe. De må få hjelp. De må få være som meg. Alle må få være slik som meg. Hva er normalt, sa du? Det er meg det. Jeg er normal. Jeg er svaret på alt. Når alle er slik som meg. Reparere. Genocide. Reparere. Språkdrap. Reparere. Kulturutryddelse. Reparere. Da kan jeg lene meg tilbake og slappe av. Funker ikke for alle, sa du? Nei. Enkelte feil er ugjenopprettelige. Bare å finpusse til neste generasjon. Til generasjonen etter det. Til alt er rett og alt feil er borte.

…

Ikke så lenge jeg, Berit Emilie, lever!





- En sterk artikkel i BT av Morten Sletten (journalist) som forteller om sin barndom; En døv barndom

- Flere historier kan du lese på denne bloggen; http://ladoveskoleneleve.blogg.no/



04.02.11

Stian Giltvedt har mekket seg en film fra aksjonsdagen i Oslo, 04. februar 2011
Få med deg filmen her; markering mot nedleggelse av døveskole i Norge


Belinda Stø har tatt bilder fra markeringen i Bergen den 12. februar 2011; bilder fra aksjonen i Bergen

Sammen er vi sterke!

Er kjempefornøyd etter dagens aksjon. Takk til alle som kom, jeg er mektig imponert over hvor mange vi var i dag på et så kort varsel!

Bilder fra dagens hendelser kan dere finne her;

Stian Giltvedts bilder

Belinda Støs bilder

Rune Andas bilder

Etter to lange dager og netter - med knapt nok søvn skal jeg nå legge meg og nyte en hel natt før morgendagen.

Markering imorra kl 10.00

Møt opp utenfor Norges Døveforbund, ved Grensen 9 imorgen kl 10.00 - vi skal videre markere denne saken ved å stå stand utenfor Slottet med plakater. Bli med og støtt oss!

La døveskolene leve!

Staten har besluttet å legge ned tre av landets fire døveskoler, det er nå inntaksstopp i disse skolene. De eneste mulighetene døve og tunghørte barn har nå er enten å gå integrert i hjemskoler spredt rundt omkring i Norge eller dra til landets (blivende) eneste døveskole i Trondheim.


En gang var tegnspråk forbudt og en gang steriliserte staten døve av frykt for å få flere døve. Vi har en historie om hvordan tegnspråk ble til et språk og hvordan døveskolene ble til. Skådalen betyr mye for oss og døvekulturen er utrolig viktig. Vi alle her vet hvem Andreas Christian Møller var og hva A, B, C skoler betyr. Vi har alle også blitt utrolig trøtte av årelang diskusjon om CI....
Men selv etter alt dette - etter så mange år er vi fremdeles her. Og vi vil fortsatt bestå. Historisk sett betyr døveskolene mye for oss alle, å legge ned disse skolene er som å frata våre røtter, men hva er vitsen med å holde liv i skoler der det ikke er noe liv? Det er allerede kommet frem mange meninger om denne saken, det er delte meninger her og der. Selv om vi er delt - er vi likevel alle rystet. Hva blir det neste tenker vi? Slaget er kanskje tapt, men krigen er ennå ikke over. Vi har kanskje forsovet oss, for det er plutselig nå vi våkner og innser at toget har kjørt. Døveskolens tid er forbi. Kanskje.

Noen klare faktorer som får folk til å velge bort døveskolene / Staten til å nedlegge skolene:
- Det er for mange skoler med tegnspråklig tilbud rundt omkring i Norge og for få døve til å fylle dem.
- Ingen mor vil sende en syvåring milevis avsted for å la barnet sitt gå på internatskole
- Folk i dagens samfunn foretrekker tvillingskoler fremfor rene døveskoler
- Ingen foreldre trosser legers råd om tale fremfor tegnspråk
- Undervisningsnivåene på døveskolene er ikke noe å skryte av
- Miljøene på døveskolene er blitt så lite at de ikke lenger har det samme store og sterke miljøet som de en gang hadde.

Istedenfor å bruke ressurser på å holde liv i spøkelsesskoler bør vi kanskje tenke annerledes og komme staten i forkjøpet. Heller tenke langsiktig enn å sitte hjemme og skylde på ditt og datt. Det var kanskje dette som måtte til for å få oss engasjert - å våkne opp, ta saken i våre hender og gjøre noe med det?
For det er plutselig nå jeg ser at vi er så mange engasjerte som skaper liv. La oss fylle døveskolene opp igjen ved å gjøre dem attraktive - og la oss finne løsninger fremfor å lete etter syndebukker.