fredag 25. januar 2013

Livet som sjuk!

Jeg blir kvalm av tanken på mat, jeg spyr nesten hver gang jeg får hosteanfall. Det kommer blod når jeg snyter i nesa, jeg blir svimmel når jeg står oppreist. Jeg fryser når jeg ikke er under dynen, svetter som en gris når jeg har dynen pakket rundt meg. Vil du ha mer detaljer? Neida, Jeg er ikke ute etter medfølelse, jeg bare synes inderlig synd på meg selv!

Sengeliggende fem dager på rad (ikke hvilken som helst dager, men fem vanlige hverdager). Aner du hvor bortkastet tid det er? Jobben vokser, det blir mer å gjøre på meg når jeg kommer tilbake. Jeg henger allerede bak skolearbeidet andre uke ute i semesteret (som om det er noe nytt ;)). Og jeg har ligget i senga og stirret på den forbaskede soveromsdøren i dagevis, mens jeg ramler inn og ut av søvn hver femte time. Å kom igjen, jeg er fremdeles ikke ute etter medfølelse, jeg bare synes inderlig synd på meg selv.

Dette har jeg gjort:
Mandagskveld fryser jeg noe innmari, jeg får hosteanfall, springer som en gal for å rekke bussen. Rekker bussen så vidt. Løper jeg så fort? Er jeg i bedre form enn jeg trodde? Sitter andpusten på bussen, puster og peser som en gris, med en fryktelig tørr hals og nytt hosteanfall. VANN!
Går av på mitt holdeplass, kjenner meg svimmel, jeg klarer ikke å gå rett. Folk tror sikkert jeg er beruset. Hvorfor bryr jeg meg om hva folk tenker? Vel hjemme og drikker etterlengtet mye vann. Å nei, å ta en for stor slurk når halsen er tørr er ikke det smarteste jeg har gjort. Det gjør knusende vondt. Jeg får hosteanfall igjen, en knaskende tørr hoste. Nok en fordel med å være døv, det er ille nok å føle den stygge hosten. Setter meg ned i sofaen, prater litt med hun som jeg bor med. Klokken ni(??) går jeg inn på rommet mitt. Jeg fryser som en pingvin gjør når hun treffer en isbjørn på nordpolen (ironi.ironi.ironi). Taster på mobilen. Faller inn i søvn. Drømmer syke drømmer. Svetter som en gris, hoster som rusten bil og våkner hver eneste time. Slik foregår det i fem dager. Den minste anstrengelse gjør meg dårlig, det eneste jeg så vidt klarer å gjøre er å lese litt, se på netflix, eller trykke like-tasten på fb, med en stor risiko for å sovne. Mobilen min har jeg med meg hele døgnet, den er min eneste mulighet for å være litt sosial. Jeg har ingen følelse i kroppen. Klarer knapt å stå, klarer knapt å gå, mat orker jeg ikke å tenke på. Jeg kan ikke huske jeg noengang har vært så syk? Feber har jeg kanskje hatt før, kun en dag om gangen. Fire dager med feber er for grusomt.

Det er du som har min medfølelse nå, for nå forstår jeg hvordan du har det når du har influensa, når du er sengeliggende med feber og ikke gidder noe som helst. Nei, jeg er ikke ute etter medfølelse, jeg bare synes synd på meg selv! ;) Først idag jeg orker å gjøre noe, som å sette meg i stua. Her har jeg ikke vært på evigheter. Og å skrive i bloggen. Et nytt blogginnlegg er på vei (spørs på formen min og om jeg klarer å bli fornøyd med den), men neste innlegg heter: «Rett skal være rett!». Ha en fin helg dere alle, jeg lengter allerede til mandag!


Ingen kommentarer: