Oljebyen sier takk, Ekofisk!

Fra en av Norges fattigste landsbyer til en rik by, fra en rik by til en av Norges storbyer, fra en av Norges storbyer til Norges rikeste by… Ja, tenk!

Byen som er gjemt bort og der innbyggerne lever i en egen verden. Vi har Jørpeland som vårt sommersted og Sirdal som vårt vintersted. Vi er kjent som festivalbyen og har den verdenskjente Solastranda og for å ikke snakke om strendene langs Jæren. Vi har gullgruvene i Gullingen og krigshistoriene fra Knaben. Er du med? Ikke? Okei, nå skal du se...
Vi har fotballaget Viking og vi har Jarle Klepp. Det er Alexander Kiellands fødested, der Karen og Gift har sine opphav. Byen like i nærheten av den berømte bolten på Kjerag, byen som er omringet av den vakre Lysfjorden. Vi har Prekestolen som alle, foruten oss innfødte selv, har vært på og spøkelsesklosteret på Ulstein. Vi er Rogalands hovedstad og holder til rett ved siden av sykkelbyen. Og det beste av alt, det er der jeg kommer fra. Er du med nå? Nei?
Er du født og oppvokst der blir du kalt for en vaskekte siddis, er du barn av foreldre i offshorebransjen blir du kalt for oljeunge. Og vi er ikke alle kristne, okei? Vi er realfagets hovedstad og nesten alle herfra blir anbefalt at man bør videreutdanne seg i noe som har fremtid innenfor offshorebransjen. Det er den bortgjemte byen på vestlandet, byen der folk liksom har tykke lommebøker og bader i penger. Byen alle bare har hørt om, men aldri vært i. Byen som alle sier er så vakker når de først har vært der, byen med den fine dialekten (ifølge de som hører). Du har fått deg med det nå?

Ja, Stavanger! Det er kjære Stavanger jeg snakker om. Stavanger som er gjemt bort og der innbyggerne lever i sin egen verden. Du vet de patriotiske bergenserne som tror at Bergen er et eget land, sant? Ja, okei, det er noe alle vet, nettopp fordi alle vet om Bergen. Alle vet at de har Brann og alle vet at de lever i byen bortom de sju fjell og der hvor folk går rundt med en paraply. Men med Stavanger er det helt motsatt, det eneste folk forbinder Stavanger med er oljen og den forbannede myten om at alle derfra er kristne. Nei, ikke sant, det er på tide å dele min kjære bortgjemte by og dens godt bevarte historie, veien til suksessen, med dere. Nei, slapp nå av, jeg skal ikke komme med historieprat, det kan dere lese om selv. Men bare tenk litt, tenk hvis ting hadde vært litt annerledes, hvordan ville Stavanger ha vært nå? Ja, jeg også har hørt at byen var religiøs en gang, men det var den gang før nittensekstini, før oljefunnet ble et faktum. Før hodene våre fyltes med amerikanske offshoremenn og amerikanske familier som kom langveisfra og bosatte seg i den lille fattige byen som plutselig hadde blitt interessant. Som man sier, Roma ble ikke bygget på en dag. Førti år har gått siden vårt første oljefunn og Stavanger har rukket å bli en av Norges storbyer. Nei, byen er ikke SÅ stor, men det er heller ikke de andre storbyene i Norge sammenlignet med storbyer verden over? Frem til 1960-tallet var Stavanger en av Norges fattigste byer, i 1969 ble det plutselig funnet Olje. Stavanger ble en av Norges rikeste byer over natta, men likevel er det få som kjenner denne byen. Er ikke det rart? Er det siddisene som velger å holde byen for seg selv og skåne den for lykkejegere? Hva vet vel jeg? Jeg bare tenker litt, for hva ville vi ha vært uten oljen? Ingen ville vel brydd seg om Stavanger, den ville fortsatt ha vært fattig og gjort sitt beste på å leve på sild og hermetikk. Folk ville ikke hatt de jobbene de hadde nå, ei heller ville de hatt den utdannelsen de har. Lille Stavanger ville vel bare vært bestående av gamle fabrikker og hvite små hus med brokksteiner i gatene, ja, samme sted der hvor Alexander Kiellands dyrket sin kreativitet og Jarle Klepp vokste opp. Livet mitt ville ha vært annerledes, vi hadde vel ikke greid å være en festivalby og de verdensberømte strendene ville ha gått i glemmekroken, for ingen bryr seg vel om å besøke en stygg og liten by bare for å bade og surfe der? Og gullgruvene på Gullingen ville vel kanskje fremdeles ha vært fylt av desperate gullgravere på stadig jakt etter litt lykke, helt forgjeves? Å jada...
Oljefunnet i 1969 har gjort den lille byen til en av Norges vakreste sommerbyer, gud som jeg elsker denne byen om sommeren. Turister strømmer til som bare det, men det er turister utenlandsfra. Nordmenn bryr seg fremdeles ikke, likesom de mange fra Sør-Norge som aldri har vært i Nord og de mange i Øst som aldri har vært i Vest. Hvorfor bryr vi oss ikke med et lite besøk rundt omkring i lille Norge egentlig? Nei, Roma ble ikke bygget på en dag – og ikke Stavanger heller, mye har skjedd - det siste store er vel at Stavanger endelig har fått sitt eget universitet, noe som enkelte byer (les; Tromsø og Kristiandsand) tar seg for en selvfølge. Mer må likevel fremdeles til for at folk skal legge merke til denne byen og si; ”Åja, ja i Stavanger har jeg vært før!” og da telles ikke korte besøk med et formål. For at du skal kunne si at du har vært i Stavanger skal du ha gått rundt i gatene i byen, prøvd deg på utelivet, der hvor pub på pub ligger i rekker og rader langs kaien. Du skal ha badet på Solastranda og du skal ha deltatt på minst en av de berømte sommerfestivalene som blir holdt der hvert år...

Ja, nå vet dere det, er du født og oppvokst i Stavanger blir du kalt for en siddis. Er du barn av foreldre i offshorebransjen blir du kalt for oljeunge. Og ikke alle derfra er kristne, myten om at Stavanger er skikkelig religiøs er bare tull… ;)