Studenttilværelse, en av livets største gleder!

Hverdagen er kommet godt i gang og vi tenker at vi trenger så absolutt mer ferie. Vel, trøst deg med at påskeferien egentlig er rett rundt hjørnet. Etter påske er det vår. Og etter vår er det sommer. Deretter kommer høsten og 2010 er da straks over. Hæ? Vi som nettopp har kommet inn i 2010 og så skal den snart være over. Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen og igjen, klokka tikker - den tikker hele tiden, har du noen gang tenkt på det? Nei, du vil unngå å tenke slikt. Det er jo deprimerende.

Livet går i en ring, det er gjentakelser overalt. Du går til den kjedelige jobben hver eneste dag og henter slitsomme unger hver ettermiddag. Du drar på trøtte forelesninger og deltar i overfladiske lesegrupper. Du drar på harde treningsøkter hver onsdag og du drar hjem til masete foreldre hver søndag. Du drar ut på den festlige studentpuben hver fredag og drikker deg dritfull hver lørdag. Du drar på koselige hytteturer hver påske og du drar til Syden hver sommer. Dagene går i ring, det eneste som holder styr på dette er datoene og månedene. År etter år gjør du det samme. Selv om levealderen vår nå er blitt høyere og folk tør å utsette ting for å prioritere sine behov, for vi alle tenker jo at vi har god tid, vi har jo hele livet foran oss, men likevel greier vi å stresse oss med å prøve å få ting til, med å planlegge og tenke ut hele livet. Vi skal planlegge et liv som er trippelt så langt som vi selv har rukket å leve.
Som student, nei? Ikke student i år? Men i studentalder? Ja, og da innebærer det å planlegge flere år fremover. Du sitter der hjemme og vet ikke helt hvor du skal begynne. For det første så må du tenke ut hva som er så deg, for så å finne ut hva slags utdannelse du vil ta og hvor du skal søke, hvilke utdanningssted som passer deg best. Hvor du skal bo, hvem du skal bo med - for så deretter å gå rundt i månedsvis, uvitende og ustanselig nervøs mens du venter på brevet som gir deg klarsignal til å gjøre den siste innspurten... Nemlig, for plutselig en varm dag i slutten av juli får du endelig brevet du har ventet så ulidelig lenge på. Du kom inn? Du kom virkelig inn! Helt utrolig? Ja, men der og da er det ikke bare en ubeskrivelig glede, for det neste som følger med på lista er å skaffe deg en superflott leilighet og å få ting på plass, alt skal være på plass på bare to uker. Deretter skal du sette deg inn i en helt ny hverdag og begynne i et nytt miljø og gå gjennom utallige eksamener og bli enda mer nervøs for om du består eller ikke består... Består du blir du enda mer redd, for det betyr et skritt nærmere neste semester og semesteret etter det og alle semestrene etter det igjen - helt til du endelig er ferdig med studiene. PANG! Du er blitt voksen - det er ingen vei tilbake. Du sitter der etter studiene og tenker; Ååå - hvorfor tok du hele studentlivet for gitt? Jaja, jobb neste. Du søker deg til den perfekte jobben, du søker her og der - sjansene dine for å kapre drømmejobben er ikke høy. Du søker overalt, du prøver å søke på de stillingene du har papirene til, men det er ikke alltid det går, du vet ikke hva du får. Tilslutt tar du en jobb du egentlig ikke vil sitte med, men noe må du jo leve av du òg! I førti år skal du jobbe med en jobb du kanskje ikke vil trives med. Du sitter på ditt støvete kontor og tenker; Ååå, - hvorfor tok du alt for gitt. Hvorfor kunne du ikke ha gjort som Anne og studert i utlandet? Hvorfor kunne du ikke ha gjort som Per og studert det du egentlig ville studere? Hvorfor kunne du ikke bare ha nytt livet ditt og tatt ting som det kom da du var ung og dum? Hvorfor kunne du ikke ha ventet litt med å studere? Hvorfor måtte du gjøre det alle andre gjorde?...

Vel, jeg vet ikke, jeg har ikke svaret så jeg får bare fortsette med å glede meg, studentlivet er virkelig den beste tiden i livet. Hele studieprosessen gjør jo meg fantastisk stressa og bekymret, det er virkelig fint at jeg blir gråhåret og utmattet av å ikke tenke på noe annet og så er det jo fenomenalt å konstant planlegge livet mitt hele tiden. For en fryd, det er virkelig godt at jeg ennå bare er enogtyve! ;)

STØNN!

Den verste tabben du noen gang kan gjøre må vel være å si stønn, bokstavelig talt STØNN, i vitterlige sengeaktiviteter?

- Hvordan høres et stønn egentlig ut? Jeg har diskutert dette flere ganger. Vel, for å komme frem til det enkleste svaret på det; vi sier ikke gisp når vi gisper og vi sier ikke sukk når vi sukker. I hvert fall sier vi ikke kremt når vi kremter. Fatter du det? ;)