Vår fineste Prins

Aldri mer skal jeg se deg hoppe og le
Aldri mer vil dine svartbrune øyne og dine spisse ører møte meg med glede
Aldri mer skal jeg ligge inntil deg, din varme og gyllenbrune pels
Aldri mer vil jeg kunne søke trøst hos deg
Aldri mer skal jeg våkne av snuten din inntil mitt kinn

Aldri mer vil jeg få se deg i hagen med din logrende hale
Aldri mer skal du løpe rundt i huset med din kjære ball
Aldri mer vil du hoppe opp i sengen og forlange kos
Aldri mer skal jeg kjenne labben din og dine klor
For aldri mer vil du igjen våkne.

Hans hjerte var sterk, sterk som en løve
Hans instinkt var lojal, lojal som en ulv
Hans hjerne var skarp, skarp som kniven
Hans sinn var ung, ung som havet
Men hans kropp ble for gammel, for gammel til å bæres.

Hvil i fred, vår fineste Prins. Jeg vil alltid være så glad i deg, så utrolig glad i deg. Du var verdens snilleste, savnet vil alltid være stort.

Prins Balder, 07.10.1999 - 28.08.2014 

Tidligere innlegg om Prins: Oktober 1999