torsdag 26. september 2013

Here, there and everywhere...

Beklagar. Sorry. Beklager for at innlegget er forsinket, men som jeg alltid sier: I don´t care and I don´t wanna care. Dog så mener jeg selvfølgelig aldri noe med denne setningen. Så værsågod, her er innlegget dere venter på.

Vi starter med et bilde:

Sånn var vår reise hjem fra New Haven. Som Malin nevnte på kommentarfeltet under forrige innlegg så gikk hun rundt og bar på den hylla gjennom tre ulike bussreiser og en togreise, og jeg måtte bære den gjennom heeelee Uconn campus. Dere kan selv avgjøre hvem av oss som påtok seg den pinligste delen ;) Neida... Denne uken har gått fort og så har rutinene vært ganske annerledes. Jeg og Malin var borte fra hverandre i to dager. Jeg i New York og hun i Willimantic - før hun også kom over til New York. Hva vi gjorde i New York kommer vi tilbake til. Først vil vi svare på et par spørsmål som vi har fått av dere:

1. Prosjekt lice killing er avsluttet (for lenge siden). Lusene er bortevekk. Forduftet. Forsvunnet. Vi er kvitt dem. Yay.
2. Som nevnt i «cars, cars, cars...» så er kollektivtransporten her ultradårlig. Hva som skjer dersom bussen er full? De slipper IKKE inn flere passasjere, og folk som venter på bussen må heller vente på neste som kommer en time etter!
3. European-Americans; det er et godt poeng at de heller kanskje sier: Italian-American, Irish-American osv, men da burde de jo si Korean-American istedenfor Asian-American?
4. Benja, du spurte meg om hva for en jobb jeg har fått. Vel, jeg blir kollega med vår tidligere DNUR-kompanjong. Kan du gjette? Du skal vite at vi kommer til å tenke på deg.
5. Ingen nummer fem, dermed ingen svar. Vi vil bare si at det varmer når dere kommer med kommentarer her inne, stiller spørsmål og undrer på hvordan vi har det. And to you international people, it´s cool that you are following our life over here even if you don´t speak any Nordic language as your first language. Ni är coola! Dere er kule!

Og nå kommer vi til statistikkprat (ja, jeg elsker å henvise til statistikker). Forrige innlegg som er på svensk har hatt flere svenske lesere enn norske lesere, og det er første gang i min blogghistorie. Grattis svenskar!

Det er så mye jeg kommer på å skrive om at mye også blir glemt. Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg skulle fortelle mer om ASL(American Sign Language) literature-klassen til Malin som jeg er så heldig å få ta del i. Det kommer en annen gang, jeg kan i alle fall fortelle dere at det dukker opp en del aha-opplevelser når jeg som tjuefemåring blir undervist av en døv lærer. Plutselig forstår jeg alle lærerne jeg hadde på grunnskolen og videregående(gymniasiet) så mye bedre. Istedenfor å prate om undervisning vil jeg denne gangen heller pirke i noe annet, det er den greia med McDonald´s. I hele mitt liv har alle pratet om at amerikanere spiser på McDonald´s hele tiden. At McDonald´s er overalt. At en meny der koster bare to dollar. Er det her virkelig sant??? Vi har vært i dette landet i over en måned, fire delstater og 8 byer. Vi har kjørt rundt på veiene, vært inne på ulike busstasjoner og togstasjoner. Vi har vært i større byer og i mindre byer. Og vi har bare sett én eneste McDonald´s. Og det var selvfølgelig i New York.
Det må ha kommet feil informasjon noenstedsfra? Eller så er McDonald´s allerede så ut i USA, men fremdeles så in i Europa? Det er faktisk en annen kjede som er overalt, nemlig Dunkin´ Donuts. En fast food kjede som har opphav fra 1950-årene - og er virkelig å finne her, der og overalt! Boikott det gjerne om, hvis, når det noen gang kommer innover til Norden. Bedre føre enn var, vi trenger ingen ny McDonald´s hysteri. Og til deres informasjon, nei, vi spiser ikke på McDonald´s. Sist gang jeg spiste på McDonald´s var nok i Örebro i 2011 (med dere Cais og Claudia) - og hvor en random svenske sa man ikke skal banke på bordet for å understreke noe under en samtale (ti ting om Sverige)...

På onsdag dro jeg inn til New York, tre timers bussreise går ganske fort når det er WiFi ombord, om det er bra eller dårlig er opp til dere selv å dømme. Denne gangen var det ingen turistreise, men på oppdrag for WFDYS - som innebar ulike møter i selveste FN i fire dager. Den første dagen satt jeg ved siden av en norsk kar (verden er jammen liten), som representerte LNU. Mobilcoveret mitt er av det norske flagget (det er faktisk noe jeg bevisst har valgt å ha som mobilcover), den norske karen dunker borti meg og spør om jeg er norsk. Javisst. Og en samtale er i gang. Kona hans jobber på CSS (jøss, verden er enda mer liten) og han kan tegnet for «ja». På kvelden ser jeg at jeg har fått en melding fra Katrine S., som er en av mine eldste venner, der hun følgende sier: «Jøss. Traff du mannen til kollegaen min i New York???» (er det verden som er liten, eller er det bare Norge som er så himla liten?!?). Lurer du på hva WFDYS gjorde i New York kan du alltids følge WFDYS på facebook ;)

Meg og Jenny utenfor FN-byggningen
Malin kom til NY på fredag. Og så utrolig glad ble jeg (og Oliver) da hun kom:


Hva Malin gjorde i New York? Hun nøt livet og tilbrakte dagene sine med å pugge og å handle inn bøker. Hun kjøpte boka «Orange is the new black» av Piper Kerman, og jeg har allerede begynt på den. Forresten, TV-serien i samme tittel anbefales på det sterkeste (André og Jostein, gi den en sjanse og sjekk den ut!). På kveldene var vi alle ute, og som ekte turister måtte vi selvfølgelig få med oss området der Stonewall-opprøret befant seg i 1969 (Stonewall riots), når vi først var i nærheten og spiste utrolig god mat. Og endelig fikk jeg også oppleve Times Square på kveldstid når jeg først var der for et event på MTV! Her har dere bilder, bilder og atter bilder:


Stonewall-opprøret


Finally, Times Square på kveldstid!

Endelig ikke så formelle klær...





Neste uke kommer ukens innlegg på mandagskveld (skandinavisk tid). Ha en fin uke dere, vi nyter høstværet her borte og krysser fingrene for at vi ikke blir sjuke. Og før jeg noen gang glemmer å nevne det; KD og André (og dere alle andre longboardere), det er mange med longboard på Uconn Campus, bakkene der er fine (bedre enn Bjerke). Jeg tenker på dere hver gang jeg ser noen suse forbi! Helt tilslutt vil jeg gratulere nevøen min Mats med 3års dagen som var på søndag, vi tenker på deg her borte!


5 kommentarer:

  1. Ja verden er himla liten! Det er så vanskelig å sette et bestemt ord for hvor vanvittig det er å møte noen bekjente av bekjente i en konferanse i New York! Im still surprised! ;P

    Du burde blogge mer, Jannicke! Hvert eneste innlegg er kos å lese!

    Masse kjærlighet fra en av dine eldste venninner! ;)

    SvarSlett
  2. Hehe! så lenge siden du har spist på MCdonalds a! Høres ut som du har det veldig fint i USA ^^ Fortsett med å blogge, så føles du ikke så langt unna likevel! <3

    SvarSlett
  3. Snyggt bord. Blir spännande att se om ni kan övertyga flygpersonalen om att det är handbagage, när ni så småningom åker hem...

    Vicki och jag förbereder oss för USA-resan, känns bra att snart få träffa er igen.

    Hälsar Arne

    SvarSlett
  4. Så moro!! Stilig jakke! Får bare meg til å tenke på den gangen vi var på Rema og du så ei m sånn jakke men ikke rakk å spørre hvor den var fra;P Så endelig fikk du en maken, Grattis! ;D

    Forresten.. Dt derre ordbekreftelsegreia "bevis at du ikke er en robot" er... Ehm.... Kanskje d hadde blitt flere kommentarer uten den? ;););)

    SvarSlett
  5. Katrine, flere innlegg har kommet nå ;) Nyt lesinga du!

    Og Maiken, tenk at du husker det, ja denne jakka er nå en favoritt :D Kjøpte den i vår, i Malmö.

    Takk alle sammen for kommentarer, både her og under andre innlegg.

    By the way, den der «bevis at du ikke er en robot» er ny. Jeg la den til da jeg oppdaget at noen spammer et av mine gamle innlegg. Så jeg håper dere gidder å bruke tid på å bevise deres eksistens ;)

    SvarSlett