Norges Døveforbund fyller 100 år!

En gratulasjon til den store jubilanten må jo før eller siden komme fra meg også. Norges Døveforbund, en gammel organisasjon, men inne i sitt hundre år er organisasjonen likevel veldig ung. Forbundet har gjennomgått mye og fått gjennomslag for mye, men likevel dukker det til daglig opp uventede saker som dagens forbund fremdeles ikke kan håndtere. En sak som skjedde for 20 år siden og samme sak skjer igjen imorgen kan man lettere håndtere dersom man vet hva som skjedde for 20 år siden, historiekunnskap er viktig. Dersom de som driver forbundets daglige arbeid i dag kjente til forbundets historie hadde vi unngått mange diskusjoner og feiltakelser. I mitt stille sinn liker jeg derfor å tenke på at forbundet år 2018 går gjennom en identitetskrise.

På 100-års jubileumsdagen den 18. mai sier forbundsstyret ved fungerende leder: "døve" eller "døve og hørselshemmede". Norges Døveforbunds Ungdom ved leder sier også "døve" eller "døve og hørselshemmede", men jeg har mange ganger sett at forbundets administrasjon veksler mellom på å kun si "hørselshemmede" eller "tegnspråklige"... Hmm, noe stemmer ikke her... Jeg er jo ikke hørselshemmet, jeg er døv. Og jeg gav min stemme til tillitsvalgte, jeg gav ikke min stemme til administrasjonen. Administrasjonen skal drive forbundets daglige arbeid, et forbund som er medlemmenes organisasjon - og medlemmene har stemt frem forbundsstyret nettopp fordi vi har troa på forbundsstyret. Da må og skal administrasjonen samkjøre med forbundsstyret, men på grunn av mangelen på dette samarbeidet har jeg som medlem dessverre vansker for å relatere meg til forbundet på 100-års dagen. Administrasjonen styres av personer som enten overser eller ikke har forstått hva døvesamfunnet vil at NDF skal jobbe for - og hva NDF egentlig står for. Fellesnevneren for de fleste ansatte i NDF er at de er hvite, hetero og ganske privilegerte i forhold til mangfoldet i døvesamfunnet. Dette speiler NDF i jubileumsåret. Forbundet representerer ikke meg som medlem, de representerer ikke meg som døv, heller ikke som en LHBTQ-person. Organisasjonen er igjen blitt en hvit, heteronormativ og hørendesk organisasjon, likesom det var en gang i tiden, og det fordi det er noe dagens administrasjonen mer eller mindre representerer - og kanskje strever etter å bli?

For 100 år siden fantes det ikke begreper som "språkdeprivasjon", "kulturmord", "deaf awareness", " audisme", "deafhoof", "deafgain", i dag finnes disse begrepene, men kunnskapen, forståelsen og respekten for disse begrepene er et mangelvare i dagens forbundsadministrasjon. En administrasjon skal jobbe for folket og for forbundsstyret, den kunnskapen jeg snakker om må derfor inn i forbundets daglige drift. Jeg er ikke hørselshemmet fordi jeg identifiserer meg som døv, og forbundet skal jobbe for meg som døv, de skal ikke plutselig slutte med å bruke ordet "døv". De bør og skal bruke setningen "døve og hørselshemmede" overalt - hele tiden - for å inkludere alle individer, for å inkludere døve som meg. Ja, med min gratulasjon til 100-års jubilanten håper jeg at denne identitetskrisen som forbundet går gjennom akkurat nå går over snart slik at det kan leve i 100 nye år. Jeg har stor tro på at forbundsskipet kan vende kursen mot det som Norges Døveforbund egentlig står for - for medlemmene, for alle døve og hørselshemmede og deres familier. Fremtidsutsiktene til forbundet er god, blant annet på grunn av NDFU, jubileumstalen til NDFU-leder Lubna Mehdi viste det. En flott tale om samhold som døve og hørselshemmede individer går sammen for - uansett bakgrunn. Lubna, vil du bli min fremtidige forbundsleder en gang i fremtiden?

Norges Døveforbund har levd lenge og skal fortsette å leve med historiekunnskap og nyere kunnskap frisk i minne. I disse dager nyter jeg min foreldrepermisjon ved å veksle mellom babystell og å lese jubileumsboken, samt se jubileumsfilmen til Døves Media, dette er noe som gir historiekunnskap og som alle kan ha glede av! Gratulerer Norges Døveforbund, la oss sammen seile mot 100 nye år uten identitetskriser og med kunnskap om historien. La oss gjøre det for våre kommende barn, barnebarn og barnebarns barn! Gratulerer!