Wake me up when September ends...

Septembermåneden gikk rasende fort, oktober er nå i full fremarsj og en full timeplan kommer med på kjøret. Jeg er lysvåken. Septemberdvalen er over, for nå er det høst og snart vinter. Snøen ligger snart på lur - og julestresset setter inn om ikke så lenge, men før den tid er det andre ting som både er blitt gjort og skal gjøres.

Malins midtterminstest-uke er overstått, og den gikk bra (eller hur, Malin?), vel det får Malin fortelle mer om i neste ukes blogginnlegg (hvis hun vil). Denne uken har vi hatt besøk. Våre første gjester her borte. Men aller først en ting jeg har bemerket meg her, kanskje det bare er meg som alltid har trodd dette, eller så tror de fleste dette også. Det gjelder den berømte Halloweentradisjonen de har her borte (som ironisk nok er av engelsk opprinnelse). Når jeg ser på amerikanske filmer / tv-serier og registerer meg at det er gresskarer- og andre halloweendekorasjoner rundt omkring i filmen/episoden, så tror jeg alltid at tidspunktet er noe mellom 25. oktober og frem til Thanksgiving. Der tok jeg jammen meg feil. Folk pynter husene sine med gresskar og annet halloweenstæsj allerede i slutten av september - og det blir mer og mer av det for hver dag som går. Gresskar er en dekorasjon som forbindes med høsten - og annet halloweendekorasjon likeså. Oransje og brunt er høstfarger, det vet vi vel alle, men det har aldri gått opp for meg at gresskarer er kledt i høstfarger. Huh? Halloweentradisjonen baserer seg på en religiøs tradisjon  - og når du tenker deg om så innser du vel at det er en merkelig tradisjon (som besynderlig nok allerede har begynt å spre seg i Norden)? Ukens innlegg blir ikke lang, men bilder kan dere få:

Igår fikk vi besøk av Malins foreldre, og har kjørt litt rundt omkring her og tittet på den fine naturen og de fine høstfargene som omringer hele denne delstaten. Den er veldig vakker, men vakrere enn en Nordisk høst er den foreløpig ikke. Vi spiste ute på en nyåpnet indisk restaurant som ikke har fått innvilget skjenkebevilling enda, og vi kunne derfor ta med vår egen vinflaske inn. Det virket nokså merkeligt, men maten var god. Idag dro gjestene våre tilbake til New York, mens vi ble igjen her i regnet. Det har regnet her hele dagen - og vi har ikke gjort noe annet enn å holdt oss til på vårt stamsted her i Willimanic, Cafémantic, som er den eneste kafeen i denne byen ;) 

Det eneste bildet vi tok av Malins foreldre,
og det ble ikke så bra.

En titt på Universitetet måtte også tas :)

På tirsdag drar jeg avsted til Australia (25 timer på et og samme flysete! Yay!), så de to neste USA-innleggene skal Malin få gleden av å skrive. Og imorgen har Prins Balder bursdag, 14 hele år blir han. En plass i dette innlegget er dermed fullt fortjent.

Bildet er fra 2003

Gratulerer med dagen, Prins!