søndag 15. september 2013

The sky is still crying...


Når det gjelder den nye regjeringen i Norge så er jeg skuffet. Utrolig skuffet. Jeg er nok følelsesmessig engasjert, for idet regnet plutselig hamret på vinduene så begynte jeg å gråte...

Jeg gråt den natten Norge ble blå. Jeg gråt for at Norge nå blir styrt av Høyres verdier, der hvor «kjernefamilien» står i sentrum og statlige institusjoner risikerer å bli sviktet. Der hvor norske skoler kommer til å gå til helvete og lærere risikerer å bli sagt opp. Jeg gråt for at lavere skatter, billigere bensin og bedre veier har banet veien for Erna til statministerstolen. Jeg gråt for at Norge nå har et rasistisk parti i regjeringen, at mange venner og kjente risikerer sine tilværelser - og der hvor Siv med hat i øynene sa «Morna Jens!» og ropte «Nå skal det feires!». Jeg gråt for at KrF nå skal kunne få fritt utspill med idiotiske uttalelser som at homofilt ekteskap burde forbys, og at par av samme kjønn ikke skal ha rettigheter til å ha og oppdra barn. Jeg gråt for at Trine Skei Grande som fronter døvesaker sitter i feil parti - og at Venstre tilhører feil side. Jeg gråt for at hun åpnet muligheter for samarbeid med maktkåte Jensen og Hareides konservative fordommer. Jeg gråt for halve Norge.
Ja, jeg er skuffet. Utrolig skuffet. Takk til de Rødgrønne som fikk tegnspråk anerkjent som et offiselt språk i 2008, for at de fikk på plass diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2009 og som ratifiserte FN-konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (som inneholder flere paragrafer som styrker rettigheter til døve) i 2013, for nå er Norge i allefall bedre rustet til å møte en blå hverdag. Og ja, før du påpeker det igjen, denne takken kommer faktisk til tross for at det var de Rødgrønne som nedla døveskolene - og gjorde ingenting i døvblindsaken. En skandale. De Rødgrønne gjorde noe som er forventet av de borgerlige. Og så vil jeg gratulere RV med mange nye medlemmer, vi kommer sterkere tilbake om fire år. Norge er i det minste demokratisk.

Etter ni år i NDFU er jeg ikke lenger knyttet til en politisk nøytral organisasjon i Norge og kan derfor si hva jeg vil - når som helst og hvor som helst! Men ettersom det nå er offisielt at jeg inntrer en ny rolle i en annen politisk nøytral organisasjon (på den andre siden av grensen) skal jeg igjen derfor selvfølgelig forholde meg nøytralt om politikk i det offentlige. Jeg skal kun fokusere på døvesaker. Dere har rett, jeg er opptatt av døvesaker og dæven stolt av det!

Ingen kommentarer: