Our very first week in Conn...

Jeg skal ikke skrive USA-innleggene på engelsk, for disse innleggene er til dere fra Norge (og Sverige). Eftersom jag flyttar till Sverige efter jul måste jag öva på att skriva svenska - så ni svenskar ska också få ha glädjen att läsa några USA-inlägg på ert språk.

Flere har spurt oss om hvordan det er i USA, vel, jeg kan beskrive det med kun en setning: USA er så amerikansk. Vil dere vite mer så kan dere se frem til hver eneste søndags kveld (skandinavisk tid) frem til jul - for da kommer vi til å publisere våre USA-innlegg på denne bloggen.

For meg er dette mitt første besøk over there, og dette besøket skal vare i fire måneder. Malin har vært i dette landet flere ganger før, men også hun blir overrasket over hvor amerikansk USA er. Det er egentlig ganske logisk, det er jo USA. Vi bor i en liten by som heter Willimantic, 30 minutter med bil utenfor Hartford. Staten heter Connecticut og området er kjent som New England. Boston er to timer unna - og New York tre timer og halv. Martha´s Vineyard er ikke så langt unna, og den første døveskolen i USA ble opprettet her i Connecticut. Universitetet som Malin går på ligger i nabobyen Storrs, og dit går det buss bare en gang i timen. Så det skal bli spennende å se om vi klarer hverdagen vår uten bil i billandet.

Huset vi bor i er så amerikansk, gata vi bor i er som hentet ut fra filmen Brudens far eller TV-serien October Road. Og byen er (enligt svenskar 87 model) så Gilmore Girls-aktig. Vi bor hos to unge eiere, som leier ut rom til seks personer. Eierne heter Shawn og Courtnay - og er kjempehyggelige. Courtnay skal desverre flytte til Boston på grunn av ny jobb, men vi kommer nok til å se henne av og til. De andre som bor her har navnene Adam, Brett, Kelly, Kevin og Melody (skikkelig amerikanske navn) - og er hyggelige de også. Jeg og Malin bor i et stort rom med walk in closet og eget bad. Vi deler kjøkken med Kevin og Melody - som også skal flytte ut etterhvert. Alle her har en bil hver, Shawn har tilbudt oss å låne bort sin bil til oss om vi skulle behøve det av og til.

Vi har ikke rukket å utforske så mye rundt i Willimantic ennå, men vi har funnet ut at den ene matbutikken bare ligger 10 minutter med gangavstand fra vårt hjem. En økologisk matbutikk til og med, og det ble jeg veldig positivt overrasket over. Det er så lett å finne mat tilpasset vegetarianere i butikkhyllene der, i motsetning til matbutikkene i Norge.
Byens hovedgate ligger 15 minutters gangavstand herfra, der har vi funnet vårt stamsted - en kjempekoselig kafé som selger vegan-cookies (veganmat finner man nesten aldri på norske spisesteder). Hovedgaten har også en cupcake-konditori, Malin har spist en og den var himmelsk, - jeg tok en smakebit, men cupcakes er og forblir altfor søtt for min del. Og så er det et par restauranter, flere småbutikker, mange kirker og koselige parker rundt omkring. Det finnes en stor matbutikk og et stort kjøpesenter som ligger på veien til universitetet (30 minutters gangavstand fra her vi bor). Til bussholdeplassen er det bare fem minutter å gå herfra. Vi hadde virkelig flaks som fant dette bostedet med andre ord.

Det er bare en liten uhyggelig greie her, etter en uke her har vi allerede fått en stalker. Han står i vinduet i nabohuset og stirrer på oss nesten døgnet rundt. Om vi ikke kommer hjem til jul så vet dere hvorfor.....

 Og jeg savner brunost.

Bildet er gammelt.