om det å «nave»

«Det er fristende å kalle denne «livsanskuelsen» schizofren, eventuelt sjarmerende naiv, men det norske språk har jo allerede et ord for den fasen Skjevheim går gjennom. Den kalles puberteten.»
http://www.dagbladet.no/2012/04/04/kultur/debatt/trygd/arbeidsavklaringspenger/20984060/


Debatten om det å «nave» har gått rundt de siste ukene, den har kanskje svunnet litt hen nå som rettssaken mot ABB overstyrer det meste, men det har ikke svunnet hos meg, derimot har det sunket mer inn på meg. Som døv med stor kjennskap til NAV og dets ytelsessystem kjenner jeg igjen det meste som blir sagt, og allerede har blitt sagt. Det er flere flinke døve navere i Norge, ressursterke døve som ikke gjør noe annet enn å sitte på ræva og likevel får penger inn på konto hver andre uke.



Jeg får også penger fra det samme systemet som de andre «navere», likevel våger jeg å irritere meg over disse «ressursterke navere» som sløser bort sin tid på festing, på å frivillig få vrengt sin døgnrytme og å shoppe klær til kontoen er tømt. Noen av disse er smarte, de oppretter gjerne kontoer med BSU og egenkapital og sparer litt her og der, mens de sover og fester dagen lang. Andre utnytter systemet for fullt, de bor hjemme hos sine foreldre, de betaler knapt husleie, mat og andre ting, kanskje er noen så sleipe at de ikke betaler noe i det hele tatt. Disse gir ingenting tilbake til samfunnet verken gjennom å studere, jobbe eller på andre måter. Annenhver uke får de penger som de kan bruke til hva de vil. Er det feil av meg å gå rundt og irritere meg over dette her? Jeg får jo også penger annenhver uke. Voksne døve som er mot denne ordningen setter oss alle «navere» i samme bås, de er mot at døve skal få attføring under studietiden. Ok, om dette systemet en dag endrer seg så tar jeg gjerne opp fullt studielån på lik linje som andre, det finnes allerede døve studener som ikke har vært like "heldig" som meg. De jobber og de bor hjemme hos sine foreldre for å kunne leve et vanligt studentliv som inkluderer studentutgifter. Jeg er en av de "heldige", jeg har nok penger til å kunne leve bra og nok til at jeg slipper å ta en deltidsjobb ved studiene, nok til at jeg slipper å ta sommerjobb år etter år og heller kan ta ferie. Nok til at jeg får overskudd til gjøre andre ting som jeg allerede sliter med å finne tid til, men så fort den dagen min attføringsperiode går ut kommer jeg til å ta opp studielån, og du som har sett mye til meg vil se mye mindre til meg, for det er da jeg må finne tid til å jobbe. Bekymringen over å i det hele tatt finne en deltidsjobb som hørende studenter kan få overalt sliter allerede på meg, selv om jeg ikke er kommet dit enda. Det er først og fremst derfor døve har denne ordningen, og det er derfor de fleste døve kun har bachelor-utdannelse, fordi de ikke gidder å ta opp studielån for å kunne studere mer, men det er annen sak og ikke noe jeg skal gå inn på her nå.


Jeg klager allerede over at jeg ikke har nok tid til overs for å fokusere på ting som jeg egentlig vil fordi det er så mye jeg holder på med, hva hvis jeg nå hadde hatt en deltidsjobb for å kunne leve, da hadde jeg ikke jeg hatt tid overs til organisasjonsarbeid og alt det som hører med i den kategorien. Hvem kommer til å tape på dette? Døvesamfunnet vil miste mange ressursterke personer dersom attføringen blir tatt bort fra døve studenter, og det bare fordi det allerede finnes mange døve «navere» som sover dagen lang - og som ødelegger for døve som vil noe her i livet.
Om jeg er en av de såkalte døve «navere»? Nei, det er jeg ikke - og det er ikke mine venner som studerer med attføring heller, så neste gang du som voksen kritiserer døve studenter for denne ordningen, så bør du heller se deg om - og se etter hvem det er som egentlig utnytter systemet. Jeg utnytter ikke systemet, jeg er en av dem som gir noe tilbake!