Jula, attpåklattens paradis!

Så var det jul igjen! Årets beste høytid for de fleste små og dessverre årets verste høytid for noen få. Jeg skal ikke snakke om hvor fint eller vondt jula er for mange. Dette innlegget er for alle attpåklatter...


Julestemningen begynner allerede når du er i barnehagen, det første lilla adventslyset blir tent og du synger med de andre ungene. Gjennom adventstiden lærer de voksne deg å lage julepynt til juletreet og de hjelper deg med å lage julegaver. Hjemme går du rundt og irriterer dine eldre søsken med julesanger som du synger med skingrende falsk stemme, mens du gleder deg over å se adventskalenderen på tv. Jula er den eneste tiden på året der dine eldre søsken mer enn gjerne vil se på barne-tv med deg. Midt i adventstiden setter mamma igang kakebaksten, du elsker bakelukten og å bake med dine søsken, storebror lærer deg å smake på deigen og påstår at det er kjempegodt (og det er det til en viss grad). På lillejulaften pynter dere alle juletreet og på julaften kommer julenissen på besøk. Du er vettskremt og gjemmer deg bak dine søsken, mens tanter, onkler og besteforeldre ler. Etter en stund er du trygg, det er bare pappa som har kledt seg ut, og du pakker grådig opp gave etter gave. Du ser at dine søsken konkurrerer med hverandre om hvem som får flest gaver, noe som er bortkastet for dere alle får like mange. Dine foreldre blir kjempeglad over julepynten de får fra deg, dine søsken elsker julesokken du lagde til dem, og besteforeldre blir takknemlig over den lille julenissen som du har brukt mye tid på. Du er julaftens midpunkt.


Noen år senere har du begynt på skolen, Santa Lucia dagen og lussekatter står for dør. Du er Lucia og stolt bærer av lysene på hodet. Mamma og pappa vinker til deg fra salen, du glemmer at du befinner deg på en scene - du vinker tilbake og gliser fra øre til øre. Juleverkstedet på ditt skoletrinn går for fullt, du lærer masse juleknep og lager finere gaver enn noensinne. Hjemme går du rundt og gjentar morsomme julevitser (som du hysterisk ler av) til dine eldre søskens store irritasjon. Du følger med på adventskalenderen, dine søsken er ikke lenger alltid tilstede, du tenker ikke særlig over det for du koser deg med barne-tv sammen med pappa. Kakebaksten går du ikke glipp av, du maser på din storesøster om å være med, men hun rekker ikke det midt oppi alle prøver og tentamener. Du baker alene med mamma og dere har det gøy mens du smugspiser på deigen (du lærer aldri). På julaften kommer julenissen, du er ikke lenger redd, du vet utmerket at i år er det mamma som har kledt seg ut, men til din store fryd blir du litt usikker. Er det mamma? Spør du deg selv, mens alle de store rundt deg smiler og spiller med; «Nei, det er ikke mamma. Det er julenissen.» Du pakker opp gave etter gave, i år får du flest gaver. Dine søsken deler din glede over alle lekene du får, de hjelper deg med å sette lekene sammen - deretter går de til sofaen og begynner å lese på de nye bøkene de fikk til jul. Du er fremdeles julaftens midtpunkt.


Årene går og du blir eldre. Du går i fjerdeklasse og har ansvar for skolens julelunsj sammen med klassen din, og juleverkstedet går som vanlig. I år lager du færre, men flottere gaver enn noengang. Plutselig vil du ikke lenger lage gave til alle, du vil kjøpe. Mamma og pappa hjelper deg med å kjøpe gaver for deg til dine søsken. Hjemme er det stille, dine søsken befinner seg ikke mye hjemme for tiden, trening, venner og tentamener står på ukeplanen dems. Adventskalenderen får du med deg som vanlig, men i år ser du mesteparten av den alene, du er blitt stor nok til å leke alene. Julebaksten består bare av deg og mamma, noe du har begynt å venne deg til. Mamma og pappa setter seg ned med deg en kveld og sier at i år blir det ingen julenisse på julaften, «du er stor nå» sier de. Du blir fortvilet og synes det er urettferdig at dine søsken fikk oppleve julenissen lenger enn deg, etter en stund nikker du og forstår. Du er jo blitt stor.  På julaften får du lov til å være den første som henter frem en gave, du leser høyt fra gavelappen og runden går. I år er det fremdeles du som får flest gaver, dine søsken deler spenningen og dine foreldre blir glade over den fine nisseskulpturen du har laget til dem. Dine besteforelde fryder over det fine maleriet som du har brukt mye tid på og dine søsken gleder seg over tingene du har kjøpt til dem for mamma og pappas penger. Du er stadig julaftens midtpunkt.


Du blir enda eldre, nå er du tolv år og gleder deg over at mattetimene blir erstattet med julelunsj og naturfag går bort for juleøvelser. Du er med i årets skoleforestilling og fryder over alle timene du slipper unna. Hjemme har dine søsken for lengst flyttet ut og jula har de siste årene blitt annerledes, for å få tiden til å gå hjelper du til med å pynte huset. Fremdeles er du ivrig i kakebaksten og i år kjøper du til og med gaver på egenhånd, og hele tiden går du rundt og gleder deg over å få dine søsken hjem til jul. En etter en kommer de hjem, og du dilter etter dem overalt. Dine søsken spør om du vil være med å spleise på gave til mamma og pappa. Du blir mer enn gjerne med, din søster ordner alt og tar deg med på julehandel - og dere koser dere. Endelig får du også juleferie, og storebror spør om du vil gå ut på skøyter ved vannet der dere bor - som i gamle dager... Plutselig står julaften for dør og det er tid for å pakke opp gaver, også i år får du flest gaver. Praten går løst rundt i stua, de voksne spør ut om livet til dine søsken, og dine søsken gleder seg over nyttige gaver til studentlivet, du ser på gavene dems og misunner dem bitte litt. Du går ned i kjelleren og prøver ut det nye tv-spillet, etter en god stund kommer dine eldre brødre og spiller med deg. Du er ikke lenger så veldig julaftens midpunkt.


Du er nå blitt tenåring, du stresser med tentamener og prøver. Det er din første jul med lite julekos på skolen, avisene skriver at skolene bør bli mer nøytrale i juletider, Norge begynner å bli flerkulturell. Du stusser litt over det, ikke alt med jula har noe med religion å gjøre, men du tenker ikke særlig over det. Hjemme stresser du rundt med julegaver, og julebaksten rekker du ikke å få med deg. Trening og andre fritidsinteresser tar nå mye av tiden din, mens du gleder deg over å få fylt opp huset igjen. Dine søsken kommer hjem en etter en, men noen av dem reiser bort igjen like før jul, de skal feire jula med kjærestene sine. Du synes det er rart, du får ikke mye tid med dem og sliter med søskensavnet på selveste julaften. Julegavene blir åpnet, fremdeles får du like mange gaver, men dine søsken får nå flere. De får gaver fra kjærestene sine og kjærestenes familier. De voksne rundt deg synes alt dette er så spennende, du må dele oppmerksomheten du pleier å få med alt det andre som nå er nytt. Du er ikke lenger julaftens midtpunkt.


På slutten av videregående prøver du å gjøre ditt beste med heldagsprøver og tentamener før du endelig er i lykkerus for å få ferie. Hjemme holder du deg for det meste på rommet ditt, du sitter foran pc-en din og chatter med venner. Søskensavnet sitter hardt i deg, du både gleder og gruer deg til søsknene dine kommer hjem. I år kommer de hjem med kjærestene sine, som de nå er blitt samboere med. Det er nå flere navn på gavelisten enn noen gang, du har din egen månedlige inntekt (fra mamma og pappas lomme) og må begynne å prioritere. Du kvier deg for å spørre dine søsken om å spleise på gave fordi du føler det ikke helt passer seg nå som de lever voksent med samboere og alt mulig. Det er den første jula du virkelig sliter med kjøp av gaver, du vet ikke helt hva du skal gjøre, men på ett eller annet vis får du likevel noe til tilslutt. På julaften koser dere rundt middagsbordet og praten dreier seg bare om kjedelige ting. Du vil ikke snakke om de der tingene, du er jo ikke voksen ennå. Litt etter litt begynner du å innse at du selv er blitt stor - og at jula ikke lenger er den samme. Julegavene bryr du deg ikke mye om, du er blitt vant med at du er den som får minst gaver. Alle voksne rundt deg prater om gavene dine søsken får, de får gaver som er til leilighet og hus. Det er stilige gaver og for første gang føler du en viss spenning over andres juleglede. Du har blitt vant med at du ikke lenger er julaftens midtpunkt.


Noen år senere har du selv flyttet ut, du er student og lever livet med hektiske eksamensperioder og digge eksamensfester. Du gleder deg til å komme hjem til mamma og pappa for juleferie, mammas mat og julekaker slår alt. Foreldrene dine spør deg ut om studiene dine og du forteller entusiastisk fra livet ditt. Dine søsken kommer innom på besøk med sine bedre halvdeler som nå er blitt dine svigerinner og svogere, og de alle har flyttet tilbake til hjembyen etter å ha levd livene sine som studenter. Du sitter og sliter med gaveinnkjøp, du står alene med lite penger å rutte med. Du skal kjøpe gaver til mange, og kjenner en bitter smak over alt mulig med å være yngst og er misunnelig på dine søsken som nå lever på to inntekter. Dine søsken spør deg som vanlig om du vil spleise på julegaver, og du ombestemmer deg - det er fordeler med å være yngst likevel. Julaften står nok en gang for dør, gavene du får er de samme type gavene som dine søsken fikk i sine tider som studenter. Dine søsken får gaver som vekker nysgjerrighet, bøker med titler som «hva skal barnet hete», du synes det er stas og spør dine søsken ut om livet dems. Du har for lengst skjønt at du ikke er julaftens midtpunkt...


Jeg er nå 23 år og skal for første gang feire jula med to små, to nevøer som har rukket å komme til verden på kort tid. Kanskje er de begge ennå litt for liten til å skjønne hva jula dreier seg om, men jeg har skjønt noe jeg burde ha skjønt for lenge siden; Jula er for barna... God jul folkens! ;)