To oppturer, en nedtur og en fiasko...

Til tross for to oppturer forrige uke så er jeg fryktelig irritert på meg selv. Mitt navnetegn sier jo egentlig alt, hvorfor skal jeg alltid ombestemme meg? 

Jeg begynner uken med to supre oppturer... Tiden for løperunden min er som før, med andre ord formen min etter en måneds inaktivitet er ikke blitt dårligere. Og det gode humøret fortsetter idet begge innleveringsoppgavene mine blir godkjent og jeg er nå sååå klar for eksamen! Yay 4. semester, her kommer jeg!

Men gleden varer ikke lenge, for dette fører til ukens nedtur. Jeg må legge årets høydepunkt til side, det handler om prioriteringer. Futsal VM i Örebro som jeg har sett frem til lenge går jeg dessverre kanskje glipp av, men for å se det fra den lyse siden: VM kommer flere ganger - og i Sverige har jeg vært mange ganger før...


Og der kommer fiaskoen, for så feil kan man ta. Jeg bestemmer for å droppe årets høydepunkt for å lese, men istedenfor sitter jeg og følger med på Norge i VM. Skikkelig grusomt nervepirrende å følge med på VM-kampene live. Det hele får meg nokså rastløs og konsentrasjonen for å lese organisasjonsteori er forduftet. Jeg som avlyste turen for å pugge, men det valget var kanskje ikke så fornuftig likevel. Faen, jeg vil til Örebro og heie på Norge!!!