Om dagene går jeg rundt som en zombie, jeg skravler med de andre, jeg drar ut på unødvendige handleturer for å kjøpe meg smågodt. Finner på å trene på de mest merkelige tidspunktene, begynner å rydde, skriver blogginnlegg - og jobber med absolutt helt andre ting enn skolearbeid. Hele dagen går jeg rundt og venter på at mørket skal legge seg, når klokken endelig slår tolv ved midtnatt og de andre sier god natt er jeg selvfølgelig klar for å komme i gang. Det finnes faktisk ikke noe mer fredelig enn å være alene i stuen midt på natten. (Nei, det er ikke fordi jeg bor i et kollektiv at jeg foretrekker å jobbe om natten, dette er noe som har pågått så lenge jeg kan huske.)
For når skrivekløen kaller kan jeg ligge våken i sengen i timevis, da er det jo like greit å stå opp igjen og jobbe? Natten er min beste venn, jeg har hele verden for meg selv, og ingen er online på facebook, skype og msn (eh, der tar jeg grundig grovelig feil, tidsforskjell er jammen meg en fin ting)... Pokker ta facebook, internettet og alt mulig... Det tar så altfor mye av min dyrebare tid, og nå som jeg har klart å begrense tidsforbruket på facebook og alt det andre tullet de siste ukene, så må jeg selvssagt øke det i tider der jeg har som mest å gjøre... Jada, alt for å utsette oppgavene mine bitte litt til...
Fint innlegg og jeg liker månedens sitat ekstra godt ;D
SvarSlettDet er sant som du sier... Natten er tid for stillhet, og dermed blir den fort din bestevenn.. (også til en dårlig vane når man snur døgnet?) :P
SvarSlettUansett om fb, internett eller whatever prøver å hindre deg, finner du jannicke b.kvitvær alltid en vei ut ;)