Med min kjære Audi A4, solbriller, Signmark på full guffe og kaffe fra Statoil ruller jeg nedover E18 og E39, langs Sørlandet. Etter å ha kjørt ut av motorveien fra Tønsberg kjører jeg forbi et skilt som viser Stokke. Åja, her har Katrine G. barndomshjemmet sitt, henne traff jeg for første gang da jeg gikk på ungdomsskolen. Etter en ytterligere stund på E18 er jeg forbi Arendal; Her er byen til Christine D. som jeg også ble kjent med gjennom et arrangement på ungdomsskolen. Like etter skimter jeg Grimstad; Ah, her har Juliane Rn. vokst opp, henne konkurrerte jeg med for første gang i et skolemesterskap da vi var barn. En time senere er jeg i Mandal og kommer på søte Kristine W., som også var min konkurrent på det samme skolemesterskapet. Tre timer senere på E39 er jeg endelig fremme i Stavanger... Og vet dere, uten døveskolene hadde jeg aldri møtt dere...
Hyggelig å bli kjent med dere, og at vi fremdeles har kontakt med hverandre den dag i dag sier vel sitt... Neste gang dere tenker å dra nedover Norge - gi meg beskjed, det er alltid koselig med selskap på veien :)
Det var en fiin tekst;)Morsom å tenke på det, og du har helt rett i det;)
SvarSlettGlad vi er idag venner<3
Vakkert skrevet! Da skal jeg plinge deg til å sitte på med deg=) Gla i du! KLem
SvarSlettBra skrevet:) Det er jo fakta at vi traff hverandre gjennom skolene:) Du må også si i fra, så ser jeg om jeg også vil hjem:) Ser frem til nye og gode minner med deg:) hugs!
SvarSlett