Staten har besluttet å legge ned tre av landets fire døveskoler, det er nå inntaksstopp i disse skolene. De eneste mulighetene døve og tunghørte barn har nå er enten å gå integrert i hjemskoler spredt rundt omkring i Norge eller dra til landets (blivende) eneste døveskole i Trondheim.
En gang var tegnspråk forbudt og en gang steriliserte staten døve av frykt for å få flere døve. Vi har en historie om hvordan tegnspråk ble til et språk og hvordan døveskolene ble til. Skådalen betyr mye for oss og døvekulturen er utrolig viktig. Vi alle her vet hvem Andreas Christian Møller var og hva A, B, C skoler betyr. Vi har alle også blitt utrolig trøtte av årelang diskusjon om CI....
Men selv etter alt dette - etter så mange år er vi fremdeles her. Og vi vil fortsatt bestå. Historisk sett betyr døveskolene mye for oss alle, å legge ned disse skolene er som å frata våre røtter, men hva er vitsen med å holde liv i skoler der det ikke er noe liv? Det er allerede kommet frem mange meninger om denne saken, det er delte meninger her og der. Selv om vi er delt - er vi likevel alle rystet. Hva blir det neste tenker vi? Slaget er kanskje tapt, men krigen er ennå ikke over. Vi har kanskje forsovet oss, for det er plutselig nå vi våkner og innser at toget har kjørt. Døveskolens tid er forbi. Kanskje.
Noen klare faktorer som får folk til å velge bort døveskolene / Staten til å nedlegge skolene:
- Det er for mange skoler med tegnspråklig tilbud rundt omkring i Norge og for få døve til å fylle dem.
- Ingen mor vil sende en syvåring milevis avsted for å la barnet sitt gå på internatskole
- Folk i dagens samfunn foretrekker tvillingskoler fremfor rene døveskoler
- Ingen foreldre trosser legers råd om tale fremfor tegnspråk
- Undervisningsnivåene på døveskolene er ikke noe å skryte av
- Miljøene på døveskolene er blitt så lite at de ikke lenger har det samme store og sterke miljøet som de en gang hadde.
Istedenfor å bruke ressurser på å holde liv i spøkelsesskoler bør vi kanskje tenke annerledes og komme staten i forkjøpet. Heller tenke langsiktig enn å sitte hjemme og skylde på ditt og datt. Det var kanskje dette som måtte til for å få oss engasjert - å våkne opp, ta saken i våre hender og gjøre noe med det?
For det er plutselig nå jeg ser at vi er så mange engasjerte som skaper liv. La oss fylle døveskolene opp igjen ved å gjøre dem attraktive - og la oss finne løsninger fremfor å lete etter syndebukker.
La døveskolene leve!
SvarSlettI 1990 demonstrerte mine foreldre for å beholde døveskolen. Fornuften seiret, og jeg fikk gå alle årene mine på A.C. Møller.
Der var hørselshemmingen min ikke et problem, der fikk jeg kommunisere fritt både med mine venner og voksne døve rollemodeller.
Jeg fikk forstå alt som ble sagt i timene, jeg fikk alltid si det jeg hadde å si, og i friminuttene var hørselshemmingen et ikke-tema - for i skolegården kunne alle tegnspråk.
Jeg fikk friheten til å utfolde meg slik jeg ville og utvikle identiteten min. Jeg slapp å slite mellom to stoler - mellom tegnspråkmiljøet og talespråkmiljøet.
Uten de flotte årene i døveskolen - og i friheten - hadde jeg definitivt ikke vært her jeg er i dag.
Jeg vil gjerne få det sagt at jeg er en CI-bruker. Likevel er min identitet døv, og ingen verdens ting skal få lov til å endre på det.
La døveskolene leve!
Hei, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.
SvarSlettFlott, Jannicke! Det beste jeg har lest så langt i denne saken.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettEg har lenge fryktet det at døveskolene skulle bli nedlegges. Og eg mener at L97 er delvis skyld i dette. Etter at det ble til, så ser eg at mange hørselshemmede e plutselig blitt dårligere i faglig enn hørselshemmede var på 80/90 tallet.
SvarSlettEg syns det er trist at døveskolene nedlegges uten å ha bygd en tvillingskolene på alle 3 stedene, slik som Vetland skole i Oslo og Auglend skole i Stavanger.
Der vil alle hørselshemmede få både tegnspråk og tale, og foreldrene slipper dermed å velge bort tegnspråk. Tillegg vil de også få det godt i friminuttene, istedenfor å føle seg ensom (som eg selv har opplevd de 4 første årene i barneskole som den eneste døv i hørende klassen).
Og hvilke tilbud tilbys det til de hørselshemmede som skal begynne på skole til høsten? Eg vet om noen foreldre som ville sende barna sine på døveskole på 1 klasse til høsten, men nu kan de ikke det pga inntaksstopp.
Utrolig bra skrevet! Utrolig gøy at VG Nett har brukt innlegget ditt også ;-)
SvarSlettSom barn var jeg godt beskyttet i døveskolen. Jeg la sjeldent merke til mitt hørselshemming gjennom oppveksten. Det var vel først når jeg begynte å studere ved høgskoler jeg begynte å kjenne at døve fortsatt må kjempe for det de vil og for deres rettigheter.
Jeg har så mange gode og flotte minner fra tiden på døveskolen. Jeg hadde en dyktig lærer jeg aldri vil glemme, og er henne evig takknemlig for at jeg kan lese og skrive norsk godt nok i dag.
Men du har rett i mange av dine punkter, egentlig alle, at det kanskje er på tide å tenke nye baner. Dette som skjer nå, får oss til å våkne opp. Vi har ligget i dvale for lenge.
La døveskolen leve! Døveskolen alene, eller som tvillingskole? Uansett, dette er en evig krig, vi hørselshemmede vil alltid måtte kjempe- uansett hva det er. Samfunnet er dessverre ikke godt nok tilrettelagt for oss.
Hei,
SvarSlettUtrolig bra skrevet. Selv er jeg enig med deg i de fleste punktene. Det er virkelig liten vits i å holde gående døveskoler som har klasser med ca 2-3 elever hver.
Det eneste jeg savner fra denne debatten er dokumentasjon på at elevene faktisk får et bedre læretilbud som integrerte i hørende klasser kontra det tilbudet de får på døveskolene. Er det virkelig slik at det å gå i en hørende klasse med tolk/lærere som bruker tegn til tale gir mer læringsutbytte mtp. faget og det sosiale i forhold til det å gå på døveskole? Og hvordan gikk det med de elevene som var integrerte i hørende klasser, nå når de er voksne? Er de mer aktive i samfunnet enn de som gikk på døveskoler?
Vi har faktisk rett til å kreve at staten kommer med konkrete svar og dokumentasjoner på det før de kan legge ned døveskolene. Staten har et ansvar for oss, enten de liker det eller ei.
Stå på kravet om å la døveskolene leve! Det er ikke forsent!
SvarSlettJeg er et CODA barn (hørende barn med døve foreldre). Jeg selv ville hatt det mye bedre av å ha startet mitt skoleliv på en døveskole. Det ser jeg nå i voksen alder. Hatt en undervisning som fulgte sammen med mine hørselshemmede/døve medelever og en hørende pedagog som underviste meg i det å bli glad i det å høre og nyttiggjøre meg den delen av meg. Det er ingen seier for meg etter endt skolegang å gå ut av skolen med en hovedkarakter LG (litegodt)! Jeg er ingen taper i dag. Dere skal vite. At jeg har på mange måter mistet mye av mitt liv. Ved mange år å følte meg middelmådig. At det egentlig ikke har vært plass til meg. Blandt menneskene i det ordinære livet. Jeg var en usynelig prøvekanin i det vanlige hørende skolesystemet. Dette på grunn av skolen og det pedagogiske opplegget. Det var ingen forståelse på dette i sin tid. Det stor paradokset er at dere hørselshemmede/døve er fortsatt prøvekaniner. Ved at man har mange års erfaring på hva som fungerer og ikke fungerer. En tid fikk døveskolene inn "såkalte" intigrert skadde. Det vil si døve/hørselshemmede som hadde gått vesentligste tiden av barneskolen på hjemstedet. Mange av disse elevene ble isolert på sine hjemsteder. Fordi andre normalt hørende ungdommer ikke hadde tid til å være "tolker" for de hørselshemmede/døve medelev. Sliksett var de "vellykket" intigrert i sitt nærmiljø?
Jeg kjenner at jeg blir lei meg på vegne av denne trusel om nedleggelse og igjen utprøving av de hørselshemmede/døve kaninene!
STÅ PÅ OG VINN DENNE KAMPEN!