Skyldfølelse! Ja, - når du føler skyld.

Når man gjør en tabbe i en fotballkamp, en tabbe der du forårsaker et mål til motstanderlaget, - da er det vanlig å føle skyld. For fotball er en lagsport, du konkurrerer ikke alene - derimot er det laget ditt som kjemper for å vinne. Å få skyldfølelse innenfor lagsport er en standardgreie, det er noe som går over når kampen er over. For som man sier - gjort er gjort...

Men å få skyldfølelse i andre sammenhenger kan vel være litt verre. Ja, i disse dager sitter jeg med en utrolig stor skyldfølelse, en skyldfølelse jeg aldri har hatt maken til og som jeg ikke aner hvordan jeg blir kvitt. Å tenke tanker som "jeg kunne ha forhindret dette", "jeg skulle ha gjort noe" eller "hvorfor overså jeg det der og da" gjør meg rett og slett gal. Tenk deg at du hører noe nytt. Det er en gledelig nyhet for noen, - men for deg er det ikke akkurat gledelig,- for du har vært i samme situasjon selv. Du velger likevel å holde kjeft og tenker "kanskje det er annerledes denne gangen". Likevel kan du forutse at noe kommer til å skje. Av hensyn til din egen stolthet velger du å la være å gjøre noe, men så skjer det noe som kanskje er verre enn det du ventet deg. Du står igjen og tenker; "Dette kunne jeg ha forhindret!".
En hendelse jeg egentlig ikke unner noen, men som likevel har skjedd - og jeg sitter her hele tiden med den vissheten om at jeg kunne ha gjort noe annerledes for at dette ikke skulle skje. Kanskje vil det hjelpe meg å skrive dette her på bloggen, for da kan folk som var tilstede ved den hendelsen forstå hvorfor jeg føler en slik enorm skyldfølelse. Dere vil nok komme til å møte en annerledes Jannicke i disse tider for det er umulig for meg å la være å tenke på noe annet enn skyld etter noe slikt.

Som man sier gjort er gjort, men om det skulle skje noe liknende igjen så skal jeg i hvert fall sørge for at stoltheten min ikke står i veien....