Veien til WFDYS

Egentlig så burde jeg skrive dette innlegget på engelsk, så lesere utenfor Norge også kan få med seg dette. Men siden dette innlegget er til dere nordmenn så velger jeg å skrive på norsk. Innlegget har noen ordforkortelser, se derfor i margen til høyre side for å finne ordforklaringer.

Alt for NDFU!

Jeg har nå vært hjemme i fire dager og har tenkt ut to blogginnlegg, det ene om WFDYS og det andre om den grufulle hendelsen 22. juli 2011, og jeg sa til meg selv at før jeg blogger så skal jeg legge ut et innlegg om den fatale dagen Norge opplevde for en uke siden. Men siden jeg nå drar ut på en uventet leirjobb må jeg dessverre utsette disse innleggene til jeg er tilbake igjen...

Mallorca, baby!

It's weird to be back at the place where I first learned to swim, to swim at the pool where I also learned to dive, to eat at the restaurant where I for the first time fell in love with an older boy named Kai. It's the island where my father became forty, where I swam with dolphins and saw my first shark in real life (I know, it's something with me and sharks).

It's eighteen years ago I was here first time (this time is my fourth - and wouldn't be my last), twelve years ago I was here last time - and I can't describe the feeling... What a feeling, just one thing to say; It's Mallorca baby! ;)

Søttende Mai!!

Man føler seg naken uten bunad på nasjonaldagen, man føler seg som en utlending i Norge. Dette er definitivt første og siste gang jeg tilbringer nasjonaldagen vår uten bunad. Jeg tilbrakte dagen i Oslo, litt kjipt å feire dagen uten familie, enda mer kjipt uten nasjonaldrakten, men mest av alt - man får jammen meg ikke fred fra skolearbeidet. Trodde man hadde fri på slike dager som dette ;) 

Vel vel, til dere kjære medborgere, gratulerer med dagen :)

What a wonderful road...

Med min kjære Audi A4, solbriller, Signmark på full guffe og kaffe fra Statoil ruller jeg nedover E18 og E39, langs Sørlandet. Etter å ha kjørt ut av motorveien fra Tønsberg kjører jeg forbi et skilt som viser Stokke. Åja, her har Katrine G. barndomshjemmet sitt, henne traff jeg for første gang da jeg gikk på ungdomsskolen. Etter en ytterligere stund på E18 er jeg forbi Arendal; Her er byen til Christine D. som jeg også ble kjent med gjennom et arrangement på ungdomsskolen. Like etter skimter jeg Grimstad; Ah, her har Juliane Rn. vokst opp, henne konkurrerte jeg med for første gang i et skolemesterskap da vi var barn. En time senere er jeg i Mandal og kommer på søte Kristine W., som også var min konkurrent på det samme skolemesterskapet. Tre timer senere på E39 er jeg endelig fremme i Stavanger... Og vet dere, uten døveskolene hadde jeg aldri møtt dere...

Hyggelig å bli kjent med dere, og at vi fremdeles har kontakt med hverandre den dag i dag sier vel sitt... Neste gang dere tenker å dra nedover Norge - gi meg beskjed, det er alltid koselig med selskap på veien :)