Heller blind enn døv?

Jeg har ofte "ramlet" over spørsmålet; «Hva ville du valgt å være, døv eller blind?» Og jeg blir alltid like overrasket når jeg ser at de fleste svarer at de heller vil være blind enn å være døv. Uvitenhet er vel nøkkelordet her? Det kan virke unfair at jeg skriver dette innlegget ettersom jeg ikke vet hvordan det er å være blind, men jeg skriver dette fra mitt ståsted - og ja, det kan hende jeg tar feil.

Blinde trenger ekstra tid om morgenen, som døv trenger jeg en vekkerklokke som vibererer.
Blinde kan høre på musikk, som døv kan jeg kjøre bil.
Blinde kan høre din stemme, som døv kan jeg se din glede eller sorg uten at du trenger å si et ord.
Blinde kan kommunisere flytende på samme språk som deg, som døv kan jeg lære deg et nytt språk.
Blinde bruker blindeskrift, som døv bruker jeg samme skriftspråk som deg.
Blinde trenger førerhund eller en hvit stokk når de skal forlate sitt hjem, som døv trenger jeg å kle meg etter været for å gå ut.
Blinde går på blindeskole, som døv går jeg på skole der det er andre som bruker tegnspråk.
Blinde kan høre fuglene kvitre, som døv kan jeg se årstidene skifte.

«...Vennlighet er et språk døve kan høre og blinde se...»Jeg har alltid stusset over dette ordtaket, for det passer så mye bedre å si at vennlighet er et språk døve kan se og blinde høre. For det er jo det som er fakta? Og så, si meg, hvorfor er det verre å være døv enn blind?

Home sweet...?

Hvordan lød setningen nå igjen? Home sweet...?
Æsj, du vet du har vært altfor lenge borte hjemmefra når:

- Det er blitt satt fram en babyseng på rommet ditt.
- Du har glemt hvordan det er å ha en hund som følger etter deg hvor du enn går...
- Du har (plutselig fått) store nevøer som smiler til deg dagen lang...
- Du overspiser deg på mormors fantastiske hjemmelagde lapper...
- Pappa forteller deg nytt om familiemedlemmer; «De har kjøpt seg et hus.» «Han har nettopp gått gjennom en operasjon.»  «De kommer på besøk på lørdag og blir her over påsken.»
- Du har glemt hvordan det er å ha et kjøleskap som er stappfullt av mat døgnet rundt. Namminammi, mammas mat... <3
- Det allerede er vår - og lukten av sommer herjer i byen...
- Du føler deg ikke lenger hjemme i den lokale døveforeningen...
- Du vet ikke hva du skal si til bekjente, som en gang var dine kjente...
- Du har glemt at du faktisk har en bil du kan kjøre rundt i når du vil...

...Ja, hvis båden du komme me legge t kai, og d hagle å snør sånn i midten av mai... Ingen tvil, då e du her i Stavanger!!

 

Gitt, dette er deilig... Jeg hadde virkelig glemt den gode følelsen av å være hjemme. Ser frem til en laaang påskeferie (jada, leseferie). God påske og vi ses i slutten av mai ;)

Obs: Jeg deltar selvsagt på demonstrasjonen den 27. april, du ser meg der hvis du kommer.