Tilgi meg, det gjør du vel?

Han dumper dama for han har mistet kjærestefølelsen. Hun dumper typen for hun føler seg fanget. Han har vært sammen med henne i evigheter, hun er den eneste for ham selv om følelsene ikke lenger er der. Hun har vært sammen med ham siden hun gikk det første året på videregående - og føler at hun aldri har prøvd ut ting. Begge går ut av forholdene sine med en dyp kjærlighetssorg selv om det nettopp var de selv som foreslo å ha pause.

Etter en stund kommer begge krypende tilbake - og ber om tilgivelse. Hvorfor gjør de det? De fortjener ikke tilgivelse. De har ikke gjort noe galt, derimot har de gjort det alle egentlig oppfordrer hverandre til å gjøre, å følge magefølelsen og å gjøre det en føler for. De kan kanskje tillate seg å fortelle at de har gjort en feil, men fremdeles ikke be om tilgivelse.

Hun sitter på t-banen nedover mot majorstuen og mobilen vibrerer, hun åpner innboksen og leser meldingen; «Tilgi meg, det gjør du vel?» Hun svarer at hun ikke kan tilgi noe som ikke trenger tilgivelse. Fem minutter senere vibrerer mobilen igjen; «Jeg vet ikke hva som gikk av meg, du er vel på vei til flyplassen nå?» Hun svarer ja, at hun er godt på vei. Hun tenker at hun er utrolig glad for å bruke reisen som en unnskyldning, for når hun kommer tilbake har han sikkert roet seg ned, det var tross alt han som avsluttet greia. Men i ettertid får hun høre at han hadde noe med en annen og da skjønte hun alt. Det var derfor han ba om tilgivelse.

Kan tilgivelse i noen situasjoner forbindes med naivhet?

Å bli flau eller å synes noe er flaut...

Det er ikke en og samme ting. Du kan bli flau over noen, du kan synes noe er flaut, du kan bli flau på noens vegne eller du rett og slett bare kan bli flau.

Denne videoen får meg flau på alle utenkelige måter!

http://www.youtube.com/watch?v=zv2iZWsdNhw&feature=related

it's dinner time...

Nettopp kommet hjem, vi setter oss til bords rundt middagsbordet, mens tv-en flimrer i stua. Reprise fra nattens sendinger; «Aha det var slik det gikk til…» «Jøss så fantastisk…» Praten rundt bordet dreier seg bare om Olympiske Leker; «Så du det? Helt suverent!!» «Herregud, han er ikke et menneske!!» NRK på tv dagen lang. Natten lang. Mødre hopper i gulvet av nervøsitet og fedre brøler «Jaaaa!!» brødre roper «Kæm e kongen?» og søstre synger «Det er så lett. Barneskirenn!»…
På Facebook florerer det av statuser her og der, OL-statuser er nemlig noe alle liker... «Marit er dronninga!» «Det er så lett. Barneskirenn!» «For et comeback!» «Gull atter igjen!» «Kæm e kongen?» «STOLT AV Å VÆRE NORSK!!» «Petter Northug er den største!!» «JAAAA, TORAAA!! » «SVINDAL rocker bakkene…» «Svenskene har ikke sjans, Emil er vår mann…» «Du er helt rå, Tarjei Bø!!» «Curling er fantastisk gøy…» «Ai, jeg vil til Vancouver nå» «Whistler 2010 <3»…

…I dag er ikke tv-en slått på. NRK er satt på hvil. OL er over, det er stille og husets vegger sover. Utøverne har dratt hjem. Hjem til oss i Norge med velfjortente medaljer og smil. Hjem til hardtrening for å oppnå nye mål. Mens vi andre bare sitter igjen, helt tomme med en altfor vemodig følelse og tenker det er fire lange år til neste OL. Hva nå? Ja, hva nå? Det er bare å innse det og si takk for denne gang… Folkens, vi ses i 2014 - i Russland!